Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre mener at Lofoten, Vesterålen og Senja må behandles etter de samme kriteriene vi legger til grunn for andre, potensielle områder for oljeutvinning langs kysten. Foto: NTB Scanpix

Ingen særbehandling fra Støre

En konsekvensutredning er ikke noe vi bør frykte, snarere bør vi ønske den velkommen, ikke minst når stridens kjerne skaper dype splittelser i både fagbevegelsen og befolkningen forøvrig.

Stemningsbølger er et usedvanlig dårlig grunnlag for viktige avgjørelser. Ikke minst når stridens kjerne skaper dype splittelser både i fagbevegelse og i befolkningen forøvrig.

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre vil ikke behandle Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) annerledes enn andre potensielle områder for oljeboring. I et intervju med Dagens Næringsliv sier Støre at området må vurderes slik vi vurderer andre områder, og at en regions muligheter og sårbarhet må veies ut fra de samme kriterier som vi legger til grunn andre steder langs kysten. Støre mener det vil være uheldig å ta ut et område og si at her gjelder det helt egne kriterier.

Det har Arbeiderpartiets leder helt rett i. For spørsmålet om en konsekvensutredning av LoVeSe er ikke bare miljøpolitikk, slik miljøbevegelsen liker å framstille det. Her er flere aspekter med i bildet, herunder også næringspolitikk.

Arbeiderpartiet er under press. Fylkespartiene i Troms og Finnmark har sagt nei til konsekvensutredning, mens Nordland Ap står fast på sitt ja til utredningen. Lederen i fylkespartiet, Bjørnar Skjæran, sier  at det bare er en konsekvensutredning som kan gi svarene man trenger for å ta en beslutning.

I LO er det dyp splittelse, etter at det store Fagforbundet, som organiserer offentlig ansatte,  sa nei til konsekvensutredning. Det er en torn i øyet på Fellesforbundet, som har sine medlemmer i privat sektor, medlemmer som det siste året virkelig har fått føle hva konjunktursvingninger betyr.

Nordlys har tidligere tatt til orde for at en konsekvensutredning av LoVeSe både er viktig og riktig. Det er vanskelig å se at kunnskapsanalyse kan være skadelig. Tvert imot, mer viten vil bare styrke beslutningsgrunnlaget.

Klimaet blir ikke skadelidende av en konsekvensutredning. Det blir ikke miljøet forøvrig heller. For det er ikke slik, som miljøaktivistene liker å fremstille det, at en konsekvensutredning er ensbetydende med at borekronene deretter står klare. Miljøbevegelsen, sentrum og venstresiden har gjentatt denne uriktige påstanden så ofte, at den framstår som en etablert sannhet. Men det finnes eksempler på at kunnskapsanalysen - konsekvensutredningen - har ført til at områder ikke har blitt åpnet for petroleumsaktivitet.

Miljøbevegelsen rir på en stemningsbølge nå, godt hjulpet av at petroleumsnæringen er inne i en lavkonjunkturperiode. Lytter man til miljøaktivistene kan man få inntrykk av at næringen nærmest er død, men slik er det naturligvis ikke. Oljeinntektene kommer til å utgjøre en vesentlig del av landets økonomi i flere år framover.

En konsekvensutredning er ikke noe vi bør frykte, snarere bør vi ønske den velkommen. For stemningsbølger er et usedvanlig dårlig grunnlag for viktige avgjørelser. Ikke minst når stridens kjerne skaper dype splittelser både i fagbevegelse og i befolkningen forøvrig.  Da er det mer enn noen gang påkrevd med skikkelige analyser av kunnskap og dokumentasjon.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer