Jeg tror Støre var den som brøt isen.

Like etter stortingsvalget i 2005 dro den nye utenriksministeren Jonas Gahr Støre til Tromsø og lanserte «nordområdene som regjeringens viktigste strategiske satsingsområde».

Det opplevdes som forløsende i nord. Budskapet skapte en bølge av begeistring. Og ikke minst - forventninger det var umulig å innfri. 

Støre endte opp med å vinne markedsføringsprisen i nord. Panegyrikken satt løst: “Gjennom sitt virke har prisvinneren bidratt til et fokus mot den nordlige landsdel som vi ikke har sett på mange år. Han har vært en av hovedaktørene bak den optimisme og glød som nå preger landsdelen”, het det dengang i NHO-juryens begrunnelse.

Problemet var at i det statsavhengige Nord-Norge ble fokuset på nordområdene delvis misforstått som nok en distriktspolitisk tiltakspakke.

I ettertid har det vist seg at den kanskje viktigste effekten var å endre de mentale kartene blant nasjonale beslutningstakere. I dag er det udiskutabelt at Norges fremtid – det som skal bevare og sikre velferden vår - ligger i nord.

Inntil nylig har det på ingen måte vært etablert i den norske offentligheten at mesteparten av Norge er hav, og det meste av dette ligger i nord.

Jeg tror Støre var den som brøt isen på dette området. Og 12 år etter talen i Tromsø ser vi hvordan Støre fremdeles knytter viktige deler av sitt politiske prosjekt aktivt til havet og de formidable naturressursene i nord.

Deler av landsmøtetalen hans tidligere i år hadde fokus på havet. Og ved inngangen til valgkampen bør vi i nord merke oss hvordan en mulig statsminister igjen vektlegger disse momentene.

Eierskapet til saken understrekes av at den norske havsatsingen er det eneste politikkområdet Støre selv ønsker å lede direkte fra statsministerens kontor.

Men det er ikke nok med store ord om «potensialet for verdiskapning». Nordlendingene lever i tett samspill med havet og har ikke et distansert forhold til disse spørsmålene. Strategisk snakk om «havrommet» kommer aldri til å få hjertene til å banke i Lofoten eller Varanger.

Det er derfor avgjørende at Støre blir mer konkret på hvordan samfunnskontrakten kan styrkes mellom kystfolket og de som ønsker å utnytte ressursene i nord. Mer av verdiskapningen må bli igjen i lokalsamfunnene.

Jeg opplever at Støre fremdeles vurderer Tromsø som en viktig by, en motor og et nav i utvikling av ny kunnskap. Men det kommer ikke av seg selv. For Tromsø gjelder det derfor å utnytte mulighetene i Støres budskap.

Utgangspunktet burde være det aller beste. Byen er allerede tydelig etablert som kunnskapssenteret for nordområdepolitikken. Det viser ikke minst oppbyggingen av Framsenteret, flere store satsinger ved universitetet, i tillegg til etableringen av sekretariatet i Arktisk Råd, som Støre la hele sin politiske prestisje inn på å få til Tromsø.

Det er interessant at Støre ønsker å etablere et stort verdiskapningsprogram for havnæringene i Norge. Hva er mer naturlig enn at en slik satsing ledes fra Tromsø?

Jens Stoltenberg gjorde seg internasjonalt bemerket med sitt engasjement for vaksiner og bevaring av regnskog. Støres prosjekt synes å være de globale havutfordringene. Her kan Støre spille på hele sitt store internasjonale nettverk og kontakter.

Og hvis det er slik at Støre vil at Norge skal sette spor og ta en lederrolle her, er det åpenbart at jobben starter i nord, i det arktiske Norge.

Støre kritiseres noen ganger, med rette, for å være uklar. Men det kan uansett aldri være noen ulempe for oss i nord at en mulig statsminister så tydelig viser vilje til politisk og personlig lederskap rundt kyst og hav.

Som observatør legger man raskt merke til ulikhetene når norske politikere nærmer seg disse spørsmålene. Det er forskjell på å føle at det er noe man må si, som et slags pliktløp, og noe man gjør med følelser, engasjement og substans. Når det gjelder nordområdene, Arktis og havet er det ingen tvil om at Støre tilhører den siste kategorien.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
96