BRUDD: Tidligere i år ble det inngått en avtale mellom fylkespolitikerne i Troms og Finnmark, den såkalte Gardermoen-avtalen. Finnmark har senere gått bort fra denne avtalen.

Inndelingsloven og striden om fellesnemnda for Troms og Finnmark

Selv en enkel lesing bringer en ganske annerledes lovtolkning enn Mæland gjør, mener Peter Ørebech.

Kommunalminister Monica Mæland skriver i departementets brev av 8. juni 2018 til de to fylkene:

«Jeg understreker at å unnlate å velge medlemmer til fellesnemnda er en lovpålagt plikt etter inndelingsloven».

Selv om setningen ikke mener å formidle det den rent formelt uttrykker; nemlig at det er unnlatelsen av å velge medlemmer til nemnda som er en lovpålagt plikt (sic!), er setningen – om en legger godviljen til og forstår den slik at det er valget av medlemmene som er den lovbestemte plikt, kan en slik tolkning ikke være rett: Der spørsmålet ikke løses direkte i lovteksten, må en undersøke hva Stortinget har ment med sin lov. Kunnskaper om det finner vi i forarbeidene til lovene; jf:

«For at kommunane/fylkeskommunane skal kunne gi frå seg mynde til fellesnemnda, jf § 26, må reglementet for fellesnemnda vedtakast i kvar enkelt kommune/fylkeskommune» (Ot.prp.nr.41 (2000–2001) s. 81).

Som de fleste vil innse: Selv en enkel lesing av forarbeidene bringer en ganske annerledes lovtolkning enn ministerens.

«Skal kunne gi frå seg mynde …» betyr noe annet enn at fylkene skal gi fra seg myndighet. De skal nettopp ikke gi fra seg myndighet dersom de ikke samtidig vedtar det foreslåtte reglement for fellesnemda. Altså; retten til å overdra myndighet fra fylket og til fellesnemda med sikte på sammenslåing, er at fylket vedtar fellesnemdas regelverk. Gjør ikke fylket det, f.eks. fordi en ikke godtar reglementet for nemnda, vel så er et evt fylkesvedtak om deltaking i gjennomføringen av fellesnemda oppgaver og utpeking av representanter til nemda, ugyldig.

Jeg unnlater heller ikke å gjøre oppmerksom på at denne forståelse bygger ikke kun på forarbeidene, men på det grunnleggende  prinsipp om «kommunalt folkestyre» og «lokalt demokrati» (Ot.prp.nr.41 (2000–2001) s. 70). Ved nedlegging av Finnmark og Troms fylkeskommuner forsvinner også det kommunale selvstyre som fylkene rådet over fram til fusjonstidspunktet.

Vedtak om godkjenning av Fellesnemndas reglement og oppnevning av fylkets representanter til «likvidasjon» av den restkompetanse som fylket har i behold – innen rammen av norsk lovverk – må skje ved at det opprettes en «helhetlig hjemmelskjede» der myndigheten som var fylket til del, vedtas overført til Fellesnemnda som igjen når nemdas arbeid er avsluttet – overfører myndigheten til det nye fylket – eller regionen som det nå vel skal hete.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse