I GANG: Fylkesvaraordfører Ragnhild Vassvik forhandler med Troms på veien mot å bli en storregion. Foto: Kristina Bøland/iFinnmark

«Inntrykket er at Vassvik gjør sitt beste for at forhandlingene ikke skal lykkes»

Ingen vei tilbake. Finnmark og Troms skal bli historie som egne fylker. Den nye regionen må være på plass innen utgangen av neste år. Det er bare ett problem; ingen vet nøyaktig hva den nye regionen skal gjøre. Men for sikkerhets skyld er det overlatt til de gamle fylkeskommunenes politiske og administrative ledelser å finne ut hvordan tofylkes-regionen skal drives. Og ikke minst hvorfra den skal styres.

Status per i dag er at Kommunal- og moderniseringsdepartementet så langt ikke helt har bestemt seg for hva som skal være regionenes oppgaver. De skal få større oppgaver og innflytelse på flere områder, heter det. Så langt er det i alle fall ett område som er avklart. Den nye regionen skal ha ansvaret for fiskerihavnene. Den jobben er det Kystverket som tar seg av i dag. En svært krevende oppgave, både teknisk og økonomisk. Og per i dag er det bare Kystverket som besitter den nødvendige kompetansen.

Vi forutsetter at beslutningen som er fattet av Stortinget er et resultat av at dette tilsynelatende var en oppgave som lett kunne overføres, og som ikke medførte flytting av folk fra sentrale strøk. Det kan vel neppe ha vært fordi regjeringen så sitt snitt til å overføre en framtidig utgiftsbombe til de uforberedte nye regionene.

Under alle omstendigheter har beslutningen skapt sjokkbølger langs kysten, og spesielt i Nord-Norge. Fiskerihavnene har vært avspist med småpenger på statsbudsjettene de siste årene, og dette er svært bekymringsfylt. Behovet for modernisering og fornyelse er raskt voksende. Fiskeriene er inne i en rask omstilling og flåtefornyelse som setter nye og større krav til havnefasilitetene. Spesielt gjelder dette havner i Nord-Norge.

Så alvorlig er det at selv den gamle Høyre-kjempen, tidligere fiskeriminister, Svein Ludvigsen fra Sommarøya i Troms utbrøt at « … slik kan man ikke behandle landets tredje største eksportnæring». Han sitter fort sikkerhets skyld i regjeringens eget ekspertutvalg som skal gi ministeren råd, nettopp om regionreformen.

Men er planløsheten og beslutningsvegringen stor sentralt, er det ikke bedre stillet i region Troms/Finnmark. Akkurat nå er det forhandlingspause mellom Finnmark og Troms. Finnmark står fast på kravet om at regionen skal administreres fra Vadsø. På andre siden er kravet om administrasjon i Tromsø like bastant. Forståelig nok. Det er ikke mye de har å fordele.

Vedtaket om å legge Fylkesmannsembedets hovedkvarter til Vadsø er fattig trøst i Finnmark. Det er vel ikke mange som har særlig tro på at fylkesmann Elisabeth Aspaker vil varme embedsstolen i Vadsø mange dager i året.

Motstanden mot reformen har vært stor i Finnmark. Forståelig nok. Fylket sitter på store ressurser innen fisk, mineraler og olje og gass. Store verdier som de garantert har lyst til å gasse seg med i Tromsø. Da virker det som en dårlig deal å få beholde noen statsbyråkrater på bakketoppen i Vadsø som plaster på såret. Mens fylket som skulle bygges på de rike naturressursene ser kontrollen dra rett over Lopphavet til sentraliseringskåte Tromsø.

Den politiske armoden er langt framskreden også i Finnmark. Høyre-ordfører i administrasjonsbyen Vadsø, Hans-Jacob Bønå er knallhard i kravet om en regionhovedstad i hjembyen. Et sannsynligvis dødfødt krav. Men nå har han muligheten for å legge skylda på forhandlerne fra fylkeskommunen. Selv hører han til det mindretallet i fylket som faktisk støttet regionreformen, og det lover ikke godt for hans politiske framtid i Vadsø om han blir sittende med «Svarteper».

Nyinnsatt fylkesordfører fra Ap, Ragnhild Vassvik, har heller ingen lett oppgave. Nå skal hun lede Rest-Finnmark inn i fusjonsforhandlinger om arbeidsplasser og innflytelse med en motpart som er større og sterkere. Hun gjør det ikke enklere for seg selv ved å dokumentere sin opprinnelige motstand med å velsigne det utenomparlamentariske initiativet fra Randi Karlstrøm om en motstandsbevegelse mot hele reformen. Inntrykket er at Vassvik ikke vil, og dermed gjør sitt beste for at forhandlingene ikke skal lykkes. Slikt får neppe Troms-miljøet til å dempe egne ambisjoner.

Om prosessen har stoppet opp på politisk nivå, så har Tromsø-avisen Nordlys vært raus med plasseringen av aktiviteter. Anført av redaktør Skjalg Fjellheim har regionhovedstaden vært plassert både i Kirkenes, Vadsø og Narvik. Det siste var vel i sin tid et forsøk på å få Nordland med i en all-nordnorsk region.

Og for sikkerhets skyld går avisen inn for sykehus i Alta for å sende et forsonende tilbud nordover i fall taktikken om å pumpe opp så mange forslag at valget ender med Tromsø til sist, lykkes.

Ingen tvil om meningskåtheten der i gården. Stå på, kollega Nordlys. Vi venter spent på neste velmente råd. Det er åpent for det i disse tider.

Det er åpenbart all grunn til selvkritikk også i Finnmark. Vi har vært gjennom et stortingsvalg som endte med «remis» mellom tilhengerpartiene og motstanderne av regionreformen. Så var ikke den største enkeltsaken for Finnmark som selvstendig fylke egentlig viktig for velgerne? Ikke engang for velgerne i «fylkeshovedstaden» Vadsø?

Det er tankevekkende, men situasjonen er i alle fall avklart nå: Høyre/Frp-regjeringen sitter fortsatt, om enn med et noe redusert parlamentarisk grunnlag. Selv om Venstre også blir regjeringsparti. Det betyr at det er tid til å gjennomføre reformen før neste valg. Slik vil det gå. Da må fylkespolitikerne fra begge sider gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg har forståelse for at dette er lettere for Troms enn for Finnmark. Men det endrer ikke bildet.

Hvis politikerne ikke på egen hånd klarer å løse floken, kan det være en idé å bringe inn en nøytral part som kan lansere løsninger uten å skjele for mye til hjemmepublikum. For ett er sikkert. En fusjon mellom to fylker til en region hvor det er en vinner og en stor taper, vil ikke bli noen suksess. I verste fall vil hele regionen tape på det. Reformen blir en reform for reformens egen skyld. Uten saklig grunnlag i lokale realiteter.

Det er faktisk det verste som kan skje! Hele reformprosessen har skrikende behov for; ja nettopp: En reformasjon!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse