Foto: Øystein Mikelborg, Norsk Polarinstitutt

Ishavsbyens nye stolthet

Norge bør ta mål av seg til å være den viktigste premissleverandøren for den videre utviklingen i Arktis når det gjelder mulighetene for ressursutnyttelse, men ikke minst for at aktiviteten i de polare områdene skal være bærekraftig med hensyn til miljø- og klimaproblematikk.

Det nye forskningsfartøyet «FF Kronprins Haakon – Tromsø» kom hjem denne uka. Og hjemmehavna er naturlig nok den gamle ishavsbyen Tromsø. Store polarekspedisjoner har hatt sitt utgangspunkt her og høsting av Ishavets matressurser har en lang historie nettopp med Tromsø som sentrum. Det polare element har vært en av de viktigste bestanddelene i Tromsøs sjel og historie. Derav tilnavnet «Ishavsbyen». Det navnet står seg godt fortsatt, i en by som har fremragende forskningsmiljøer med arktisk og marin kompetanse i internasjonal toppklasse.

I dag er det ikke selfangst eller dristige ekspedisjoner til ukjent farvann som står på dagsorden. «Kronprins Haakon» eies av Norsk Polarinstitutt, driftes av Havforskningsinstituttet og skal overvåke og forske på miljø- og klimatilstanden i havområdene, både i Arktis og Antarktis. Skipet er konstruert for å bryte seg gjennom tykk havis, og har allerede stukket avgårde nordover for å teste isbryteregenskapene. «Kronprins Haakon» skal kunne takle svært krevende isforhold og gå så langt sør og nord til alle årstider som ingen andre skip tidligere har vært i stand til.

Begeistringen på forskningsfronten er stor over det nye forskningsfartøyet. Både på Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet og i en rekke andre forskningsinstitusjoner er forventningene spent høyt når det gjelder kunnskapsinnhentingen som nå blir muliggjort. Fartøyet omtales som «et flytende laboratorium» og har selvsagt det ypperste av teknologisk utrustning.

Det første ordinære toktet som er planlagt skal settes i gang i august i år, opplyser Norsk Polarinstitutt. Det skjer i forbindelse med det nasjonale forskningsprosjektet «Arven etter Nansen», der ti institusjoner samarbeider om studier i det nordlige Barentshavet opp mot iskanten, fremgår det av instituttets nettside. Denne forskningen er av stor viktighet i en tid da interessen for Arktis er meget stor internasjonalt. Både fordi utviklingen i Arktis er et sikkert måleinstrument med hensyn til klimaendringene, men også fordi det knyttes store forventninger til ressursregionen Arktis.

Norge bør ta mål av seg til å være den viktigste premissleverandøren for den videre utviklingen i Arktis når det gjelder mulighetene for ressursutnyttelse, men ikke minst for at aktiviteten i de polare områdene skal være bærekraftig med hensyn til miljø- og klimaproblematikk. Forskningen på hva som skjer i polhavene vil i begge tilfeller være helt sentral. Og «Kronprins Haakon» er i dag det ypperste instrumentet Norge har for å løse disse oppgavene.

Byggingen av det nye forskningsskipet har både tatt lengre tid enn forventet og har kostet hele 1,4 milliarder kroner. Det har uansett vært en etterlengtet og svært klok investering Norge her har gjort. Når dåpsseremonien går av stabelen, antakelig i november, kan tromsøværingene med rette være stolt over dette nye tilfanget til byhistorien.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse