Israel, et område mindre enn halve Finnmark, vil ikke være mulig å forsvare om terrororganisasjoner får fotfeste på Vestbredden, mange ser på en tostatsløsning som Israelsk selvmord, skriver Jan Olav Jensen.

Israel, Gaza, Olsen og Gilbert

Om Olsen og Gilbert ønsker å hjelpe sivilbefolkningen på Gaza er de i godt selskap. Israel kjører hver dag, HVER DAG, inn mellom 400 og 600 trailerlass med hjelpeforsyninger til sivilbefolkningen i Gaza.

Jeg håper inderlig at kommunestyrerepresentantene i Tromsø kommune innhenter kunnskap om forholdene i Midtøsten også fra andre kilder enn Olsen og Gilbert før de tar stilling til forslaget om å boikotte varer fra de okkuperte områdene.

Kunnskapen Olsen og Gilbert besitter virker mildt sagt å være noe mangelfull, eller er det slik at de fortrenger og eller fortier ny kunnskap når den ikke passer inn i deres forvrengte Midtøsten-bilde. Olsen er jo viden kjent for både å være grundig og kunnskapsrik i saker som engasjerer ham. Men det kan virke som at kunnskap i denne sammenheng både fortrenges og forties, spesielt når man leser Olsens svar til kommentator i avisa Nordlys Tone Angell Jensen.

Olsen overser helt og holdent Jensens faktaopplysninger når det gjelder Gaza. Begrepene Jensen bruker og paradoksene hun påpeker, samt ”Hitling og Hamasing” blir Olsens hovedpoenger, ikke det faktum at sivilbefolkningen på Gaza undertrykkes på det verste, av sine egne, nemlig den fundamentalistiske terrororganisasjonen Hamas.

Israel er et demokrati på høyde med de fremste demokratier i den vestlige verden. Den Israelske stat er bygget på menneskerettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling.

Av Israels 8 millioner innbyggere er 1,5 millioner palestinere. Det er tusenvis av moskeer i Israel, og den muslimske tro praktiseres hver eneste dag i hele landet. Disse palestinere er israelske statsborgere, de har stemmerett og har forøvrig rettigheter og plikter på linje med enhver annen israeler, med bare et unntak; de er unntatt verneplikt fra militærtjeneste.

De palestinske israelere våkner opp i en demokratisk stat hver eneste morgen, bringer sine barn til skole og barnehage, og går på jobb. De jobber side om side med jøder og krisne, de er kollegaer som utveksler og diskuterer kunnskap og erfaring, og de flirer og fleiper sammen. De er med å bygge staten Israel hver dag, og er av den grunn ansett av sine ”brødre”, blant annet i Hamas, Isis, Hezbollah og det muslimske brorskap, for å være forrædere. Et slikt fredelig samkvem kan ikke terrororganisasjoner akseptere når målet for enhver palestiner bør være å utslette staten Israel.

Om Olsen og Gilbert ønsker å hjelpe sivilbefolkningen på Gaza er de i godt selskap. Israel kjører hver dag, HVER DAG, inn mellom 400 og 600 trailerlass med hjelpeforsyninger til sivilbefolkningen i Gaza.

Men Israel blokkerer Gaza, alt som bringes inn til Gaza blir kontrollert av Israelsk militære, de ser etter våpen, og da spesielt raketter. Alt som ikke kan brukes som våpen slippes inn og ut ”usett”. Da ser jeg bort fra at en og annen ”propagandaminister” blir nektet innreise.

Israels blokade er et resultat av at det stadig skytes opp raketter fra Gaza mot Israel. Og i 2014 ble det skutt 2500 raketter på en måned mot Israel, fra Gaza, uten at det forelå noen provokasjoner i forkant … det massive rakettangrepet kom helt umotivert.

Etter 2500 raketter reagerte Israel med harde og nådeløse angrep mot Hamas inne på Gaza, noe som kostet mange sivile livet.  I Israel hevdes det at Hamas brukte de sivile som levende skjold, Hamas hevder at Israelerne er barbarer som dreper sivile … du kan tro på hvem du vil, det gjør jeg. Personlig synes jeg Israel reagerte i overkant hardt, men hva kan vel jeg si, jeg har aldri hatt 2500 raketter hengende som et dødelig teppe over meg og mine.

Etter det israelske angrepet i 2014 bevilget det ”internasjonale samfunn” til sammen 6 milliarder dollar til Gaza, til gjenoppbygging. Så langt har det kun blitt utbetalt ca 0,5 milliarder dollar. Hvorfor? Fordi Gaza ikke bygges opp, velferd og sivilt liv er ikke i Hamas sin interesse. De har kun et mål, og det er å utslette staten Israel samt å leve i ”harmoni” med sin ekstreme religiøse tro, det at sivilbefolkningen lider er absolutt underordnet. Derfor brukes alle ressurser, også støtte til gjenoppbygging og hjelpeforsyninger, til å bygge opp militær angrepskraft mot de vantro; mest av alt jøder og kristne. Heldigvis aksepterer ikke det internasjonale samfunn en slik prioritering, og har derfor stoppet alle utbetalinger.

Olsen og Gilbert starter sitt saksfremlegg med historie fra 1948, og nevner seksdagers krigen i 1967. Disse hendelser er helt relevante i forhold til de utfordringer Midtøsten står overfor i dag, men jeg kan ikke se at Olsen og Gilberts fremstilling er særlig opplysende, informasjonen bærer helt klart preg av deres politiske ståsted. Skal vi tro på de radikale på begge sider så er årsaksforholdet egentlig flere tusen år gammelt, Olsen og Gilbert tar for seg de siste 70 år, så i den sammenheng får de oppleve å være ferskvare.

Jeg derimot, nøyer meg med i denne omgang å informere om hendelser de siste 12-15 år:

Israel overlot Gaza til palestinske sivile styremakter i 2004, etter en fredsavtale med Fatah-regjeringen. For å sikre demokrati tilbydde Israelske myndigheter sin militær tilstedeværelse i begynnelsen, dette avslo Fatah, de mente at de skulle klare seg selv. Straks etter at Fatah overtok Gaza, overtok terrororganisasjonen Hamas makten, med våpenmakt. Hamas forfulgte regjeringsmedlemmene i Fatah, de drepte og skadet ”forræderne”, de som hadde signert fredsavtale med fienden. De av Fatah-medlemmene som kom seg unna og overlevde ble behandlet på sykehus i Israel.

Så er det mange i den vestlige verden som undres over at Israel ikke kan gå med på en tostats løsning, kan ikke Israel gi Vestbredden til palestinerne? Når man ser hva som skjedde på Gaza kan man forstå at Israel vegrer seg for å overlate de okkuperte områdene til palestinerne. Israel, et område mindre enn halve Finnmark, vil ikke være mulig å forsvare om terrororganisasjoner får fotfeste på Vestbredden, mange ser på en tostatsløsning som Israelsk selvmord. Det er nok ikke en dårlig vurdering av realitetene.

Jeg håper virkelig at kommunestyrerepresentantene i Tromsø ikke går på den samme blemmen som politikerne i Trondheim gjorde, og som mange journalister og sentrale politikere både nasjonalt og internasjonalt gjør, og fordømmer Israel mot bedre viten. Propaganda fungerer fortsatt, også i 2016, altfor mange er fanget i en anti-Israelsk suggesjonen, mot bedre viten.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse