UNICEF har i to rapporter slått fast at “mishandlingen av barn som kommer i kontakt med det militære fengselssystemet er omfattende, systematisk og institusjonalisert like fra arrestasjon til domfellelse og soning. Bildet er tatt under en demonstrasjon i Ramallah på Vestbredden. Foto fra SouthFront: Analysis & Intelligence

Israels systematiske barnemishandling

Selv om meningene om Israels fremferd på Vestbredden kan være delte, foreligger det visse universelle regler som enhver okkupasjonsmakt plikter å respektere.

Israels okkupasjon av Vestbredden er gått inn i sitt 50. år. Siden 1967 har palestinerne levd under streng militær administrasjon, berøvet elementære menneskerettigheter. Okkupasjonsmaktens brutalitet vokser i takt med koloniseringsprosessen, en brutalitet som i særdeleshet rammer palestinske barn.

Dette er grundig dokumentert av en rekke upartiske observatører. Sentralt står to UNICEF-rapporter fra februar 2013 og februar 2015.

Observatørenes rapporter beretter om nattlige arrestasjoner av barn like ned i tolvårsalderen, der maskerte soldater i tungt kamputstyr baner seg adgang til hjemmet. Smertefullt bundet, med sekk over hodet blir barn bortført til avhør og videre mishandling med fysisk og psykisk vold og med trusler om represalier mot barnas familier. Avhørene foregår normalt uten advokatbistand og uten nærvær av barnas foresatte. Etter varetekt på ubestemt tid bringes barna frem for israelsk militærdomstol, iført fotlenker, til en summarisk domsavsigelse.

De fleste barna tiltales for steinkasting mot den åtte meter høye israelske betongmuren, mot israelske sjekkpunkter eller militærkjøretøyer. Den maksimale strafferammen for slike handlinger er tyve års fengsel men, etter såkalt “plea bargaining” basert på barnas egne tilståelser, ligger straffen i praksis langt lavere. Vanligvis ser barna seg best tjent med å tilstå, også ting de ikke har gjort, fremfor å utsette seg for fortsatt varetekt, mishandling og til slutt en strengere straff.  

Løslatelse mot kausjon er sjelden og frifinnelser skjer kun meget unntaksvis. I tillegg til fengselsstraff idømmes ofte en tyngende bot og om boten ikke betales, forlenges fengselsstraffen ytterligere. Nær halvparten av barna bortføres til fengsler i Israel.

I rapporten fra 2013 fastslår UNICEF at “mishandlingen av barn som kommer i kontakt med det militære fengselssystemet er omfattende, systematisk og institusjonalisert like fra arrestasjon til domfellelse og soning.” I den oppfølgende rapporten fra 2015, konstaterer UNICEF at lite har endret seg i praksis, til tross samtaler med israelske myndigheter.

Årlig håndterer Israels militære fengselssystem mellom 500 og 700 saker mot palestinske barn. Siden innføringen av militær straffelov på Vestbredden i 1967 er titusener av barn rammet av klare brudd på menneskerettskonvensjonene og på internasjonal humanitærrett. Dette gjelder mellom annet brudd på FNs Barnekonvensjon som fastslår plikten til å la “barnas beste være et grunnleggende hensyn”. Barnekonvensjonen setter også forbud mot “ tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling”, den fastslår at fengsling av barn skal “bare benyttes som en siste utvei og for kortest mulig tidsrom” og konvensjonen krever også at “ethvert barn som er berøvet sin frihet, skal ha rett til omgående juridisk og annen egnet bistand”.

På bakgrunn av UNICEFs rapporter og basert på egne observasjoner, stilte stortingsrepresentant Stine Renate Håheim (Ap) i 2015 følgende spørsmål til Utenriksminister Børge Brende: “Hvordan vil utenriksministeren bidra til at palestinske barn i israelske fengsler får oppfylt sine grunnleggende krav til rettssikkerhet og menneskerettigheter”.

Utenriksministeren, med tilslutning fra representantene Åsmund Aukrust (Ap), Sylvi Graham (H) og Karin Andersen (SV), støttet Håheims saksfremstilling og fant Israels fremferd klanderverdig. Bortsett fra Erlend Wikborg (Frp), grep ingen andre representanter ordet. Siden har det tilsynelatende vært stille om saken.

Mot denne bakgrunn sendte “Kampanjen Palestinske barn i israelske militære fengsler”, PIM, den 23. januar i år, et brev til samtlige stortingsrepresentanter. I brevet reiste PIM spørsmålet om hva representantene hadde foretatt seg etter interpellasjonsdebatten i Stortinget i 2015. Standpunktet til de partiene som valgte å tie under debatten ble etterlyst, samtidig som en spurte om hvilken hjelp Vestbreddens mishandlede barn kunne forvente fra våre folkevalgte i tiden fremover?

PIM oppfordret også våre stortingsrepresentanter til å ta eksempel av britiske parlamentarikere som, på tverrpolitiske grunnlag, har sendt flere delegasjoner til Vestbredden for å følge de summariske rettsakene, for å snakke med barna selv, med deres pårørende og med advokatene og for å observere det israelske militærvesenets fremferd. Siden har de samme parlamentarikerne redegjort for sine observasjoner i tallrike rapporter og møter.

Så langt synes ikke brevet fra PIM å ha avstedkommet noen reaksjon fra noen av våre stortingsrepresentanter.

Selv om meningene om Israels fremferd på Vestbredden kan være delte, foreligger det visse universelle regler som enhver okkupasjonsmakt plikter å respektere. Dette er særlig regulert i den fjerde Genevekonvensjon. I så henseende er det åpenbart at Israels notoriske mishandling og bortføring av palestinske barn innebærer alvorlige brudd (“grave breaches”) på konvensjonens bestemmelser, på linje med drap og biologiske eksperimenter, se artikkel 147. Dermed følger det også av artikkel 146 at Norge, i likhet med andre land, har rett og plikt til å påse at personer som begår eller beordrer slike forbrytelser blir ettersøkt og iretteført. Men så langt har Norge heller valgt å styrke samarbeidet med den israelske okkupasjonsmakten.

Samtlige stortingspartier har i sine program tiltrådt de grunnleggende menneskerettigheter. Vi oppfordrer derfor stortingsrepresentantene fra Nord-Norge, og kandidatene ved høstens valg, til å klargjøre sine standpunkt til det som daglig skjer på Vestbredden og gi til kjenne hvorvidt de vil medvirke til å stanse Israels omfattende, systematiske og institusjonaliserte mishandling av palestinske barn.

Advokatene: Hjallis Bakke, Marianne Bech, Kjell Brygfjeld, Håkon Elvenes, Pål Hadler, Helen Jenssen, Ketil Lund, Gunnar Nerdrum og Steinar Winther Christensen

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse