Norske sommerdager uten vafler, kanskje det, men et Norge uten dialekter, bokmål og nynorsk – det er vanskeligere å se for seg.

Noen har ment at felles svømmeundervisning og dusjing etter gymmen er med på å gjøre nordmenn til norske. Andre hevder at det at kvinner og menn får de samme mulighetene, er typisk norsk. Andre igjen framhever naturen som en norsk verdi på sitt beste. Ordskiftet har vist oss at oppfatningene om det norske varierer. Men i debatten er det få eller ingen som har trukket fram betydningen av norsk språk som bærer av norsk kultur.

Språket vårt definerer hvem vi er. Kan vi forestille oss Norge uten norsk språk? Norske sommerdager uten vafler, kanskje det, men et Norge uten dialekter, bokmål og nynorsk – det er vanskeligere å se for seg.

Like fullt opplever vi som har som oppgave å ta vare på det norske språket, at språket vårt ofte blir tatt for gitt – at det er noe som bare er der. Slik er det sjelden. For at et språk skal være friskt og levedyktig, trenger det gode rammer og en offensiv politikk. Det er avgjørende for at språket vårt også skal leve i framtida.

Norsk står sterkt i Norge. Likevel har vi all grunn til å si at norsk språk er utsatt på noen områder:

  • Norsk fagspråk er under sterkt press, og innenfor noen fagfelt er det overhengende fare for at norsk går helt ut av bruk.
  • Engelsk er på kraftig frammarsj som undervisningsspråk ved universiteter og høgskoler, og norsk står i fare for å bli fortrengt fra enkelte studier og fag.
  • Det norskspråklige medie- og kulturtilbudet til barn er svært begrenset i nye, nettbaserte medier. Det fører til at barn helt ned i treårsalderen møter vesentlige mengder engelsk i en viktig fase for språkutviklingen.
  • Nynorsk er under press. Det skjer i altfor stor grad at nynorskbrukere ikke får oppfylt rettighetene sine, og mange ender opp med å bytte målform.

Språkrådet er de første til å se hvor viktig språk er som verktøy til kommunikasjon på tvers av landegrenser, både innenfor forskning og på andre samfunnsområder. Derfor må nordmenn også bli flinkere i engelsk og andre fremmedspråk. Men i den internasjonaliserte og digitaliserte verdenen vi lever i, skjer endringene raskere enn før. Da må vi ha en plan for hvordan vi skal sikre at norsk språk også i framtida er i bruk på alle samfunnsområder. Uten en offensiv språkpolitikk vil norsk språk som vår felles kulturbærer være svært utsatt. Det kan vi ikke risikere!

Språkene våre – et nasjonalt ansvar

Det overordna målet for språkpolitikken i Norge er nettopp å sikre at norsk forblir et fullverdig og samfunnsbærende språk. Men det skjer ikke av seg selv. Det trengs handling for å sikre at norsk språk ikke blir mindre brukelig. Kort fortalt: Norsk språk må være en del av den politiske debatten.

Målene i språkpolitikken må følges opp med effektive tiltak, og virkemidlene må styrkes. Språket har best rammevilkår når det står på dagsordenen. Bare slik unngår vi at språket blir tatt for gitt. Bare slik unngår vi at norsk taper mot de største språkene.

For det er faktisk slik at ingen andre kan ta ansvar for norsk språk enn vi som bor i Norge. At vi verner om norsk språk og de nasjonale minoritetsspråkene våre, er vårt bidrag til verdenskulturarven. Grunntanken er at språklig mangfold er avgjørende for å sikre kulturelt mangfold og forhindre ensretting.

Mobiliser for språket!

Språkrådets oppgave er å sette i verk den norske språkpolitikken slik Stortinget har vedtatt den. Et bredt flertall på Stortinget har sluttet opp om den politiske ambisjonen om at norsk skal være et heldekkende og samfunnsbærende språk i landet vårt.

Språk er en stor del av den infrastrukturen som binder sammen samfunnet vårt. Språk er minst like viktig for effektiv og god kommunikasjon som veier og jernbane! Derfor trenger vi en aktiv språkpolitikk som sikrer at heller ikke språket  har hull og mangler. I språkmeldinga Mål og meining heter det:

Norsk språk er den sterkaste samanbindande krafta i det norske samfunnet og representerer ein heilt fundamental verdi. Faren er at vi tek nasjonalspråket som noko sjølvsagt, at det blir usynleggjort, at svak norskspråkleg sjølvkjensle hindrar oss i å mobilisere indre kraft til å motstå presset utanfrå.

Framtidas språklige hverdag blir avgjort av de valgene vi tar i dag. Vil det norske samfunnet med politikerne i spissen mobilisere denne indre kraften for å ta vare på språket, selve limet i det norske samfunnet?

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
315

Nok en gang legger Nordlys sammen 2+2 og får 5. Avisas spekulasjoner til tross, regjeringen har ingen planer om å endre den norske basepolitikken.

1
56