Det kan være på tide å børste støvet av ideen om en bybane i Tromsø, en bane blant andre Venstre har tatt til orde for. Bildet er fra bybanen i Bergen. Foto: Tom Hjertholm, BA

Ja til bybane!

En bybane, helst i tunnel under øya, er en visjonær ide. Jernbane er ansett som miljøvennlig og framtidsrettet andre steder i verden, så hvorfor ikke også i en av de mest trafikkforurensede byene i landet?

Tromsø har solide tradisjoner for visjonær tenking, også når det gjelder infrastruktur. Byen har fostret størrelser som Erling Kjeldsen og Bjarne G. Nilsen, for å nevne noen.

Kommunestyret i Tromsø skal behandle forslaget til ny byvekstavtale i sitt møte den 22. november. Her bør kommunestyret diskutere seg fram til forlik, samle seg og bli enige om en avtale, med eller uten justeringer av det forslaget som nå ligger på bordet. Hvorvidt bompengeinnkrevingen skal gå over 20 eller 15 år, bør ikke sette avtalen i spill. Og kollektivstrekningene på nye Stakkevollveien, som en stund truet med å velte hele bompengeforliket, ser jo nå ut til å være ryddet av veien.

For Tromsø trenger byvekstavtalen, slik at byen kan komme i gang med høyst nødvendige trafikale tiltak. Biltrafikken har økt kraftig de siste årene, i takt med at byen har vokst. Det lider vi alle under, spesielt på dager med store mengder svevestøv. De klimamessig svært uheldige sidene ved økt biltrafikk og CO2 utslipp kjenner vi alle til.  En byvekstavtale der formålet er nullvekst i biltrafikken, er en betingelse for å få oss på rett spor.

De 45 forslagene til hva bompengene skal gå til, er varierte. Her er både stort og smått, med den viktige Kvaløyaforbindelsen som et av de store prosjektene. At denne er lagt noe ut i tid kan være forståelig av økonomiske grunner. Spørsmålet er imidlertid om det er realistisk,  dagens trafikk på Langnes og byggevirksomheten på Kvaløya tatt i betraktning.

Bompenger er aldri populært, men det kan jo hjelpe på dersom resultatene av denne ekstraordinære innkrevingen inneholder noen skikkelige «gulrøtter» som gjør den mer spiselig. I Trondheim ble bussbillettene billigere, noe som medførte at andelen som bruker buss føk i været. I Tromsøs tilfelle ble det sagt at bompengene skulle føre til lavere busstakster, men det ligger ikke inne i pakken som kommunestyret skal ta stilling til i slutten av måneden.

For framtida bør det også tenkes mer visjonært og kanskje helt nytt. Behovene langt fram i tid kan ikke vurderes ut fra det trafikkbildet vi i dag kan se for oss. Tromsø har solide tradisjoner for visjonær tenking, også når det gjelder infrastruktur. Byen har fostret størrelser som Erling Kjeldsen og Bjarne G. Nilsen, for å nevne noen. Bru-Kjeldsen, eller Tromsøbruas far som han også blir kalt, lanserte allerede i 1927 ideen om bru over Tromsøysundet. Det skulle gå 33 år før brua var en realitet, og en helt nødvendig del av trafikksystemet i byen. Bjarne G. Nilsen var en av dem som i sin tid tok initiativet og fikk realisert både tunnel gjennom Tromsøya og parkeringsanlegget i fjellet. Det manglet ikke på kritiske røster til begge disse milepælene i byens trafikksystem, men i dag ser vi hvor riktige de var.

Det kan derfor være på tide å børste støvet av ideen om en bybane i Tromsø, en bane blant andre Venstre har tatt til orde for. Ja, det er dyrt og det vil ligge et godt stykke fram i tid. Men dersom vi mener noe med nullvekst i biltrafikken samt å få ned CO2 utslipp og svevestøv, er vi nødt til å tenke helt nytt. En bybane, helst i tunnel under øya, er en visjonær ide. Jernbane er ansett som miljøvennlig og framtidsrettet andre steder i verden, så hvorfor ikke også i en av de mest trafikkforurensede byene i landet?

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!