Jeg er likevel overbevist om at vi har en begrenset mengde politisk kapital å bruke på samepolitikken. Den ønsker jeg å bruke på å se framover, og få fram nye ideer og bedre løsninger.

De siste ukene har det gått en debatt om et forslag om en såkalt “sannhetskommisjon”, en debatt jeg har engasjert meg i. Selv om jeg ikke har tro på en slik generell “sannhetskommisjon”, så ser jeg at det er et store behov for mer kunnskap, både om historien vår som samer, og om virkningene av fornorskningspolitikken. Det skjer best gjennom de vanlige måtene vi som samfunn produserer kunnskap: forskningsatsinger og offentlige utredninger på klart avgrensede områder. 

Jeg har i alle fall tre forslag: For det første tror jeg, som Bård A. Berg, at et stort forskningsprosjekt om samisk nyere historie ville være et viktig bidrag. Her kan man be forskerne om å se særlig på virkningene av fornorskningenspolitikken på sosiale forhold i dag. For det andre ser jeg at det er stort behov for en form for granskning av hva som har skjedd på internatskolene i Norge, særlig for samiske og kvenske barn. Vi hadde en slik granskning av barneverninstitusjoner i 2003 og 2004, som ledet frem til NOU 2004: 23 Barnehjem og spesialskoler under lupen — Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner 1945–1980. Noe lignende ble aldri gjort for internatskolene. Det er på tide. 

For det tredje mener jeg at det er på tide å si unnskyld til kvenene, på samme måte som både kongen og kirken har gjort ovenfor samene. Det er viktig å be om unnskyldning for den urett som er påført både kvener og samer.

Videre er det viktig at alle i Norge som ikke er kjent med samepolitikken, får vite mer. Folk flest i Norge vet ikke hvor brutal fornorskningspolitikken var, selv om vi samer vet det. Problemet er ikke primært at denne kunnskapen ikke finnes, men at den ikke er kjent. Her trengs det informasjon, folkeopplysning og holdningskampanjer. Det må skje i samarbeid mellom regjeringen og Sametinget, og det må settes av nok penger til at det når bredt ut. 

Jeg har respekt for at fornorskningspolitikken har artet seg forskjellig i ulike deler av Sápmi. Selv er jeg privilegert, som har fått ha samisk som morsmål. Samtidig har jeg gått på gymnas, tatt lærerutdanning og annen utdanning på steder der samer er i mindretall  og har kjent hetsen på kroppen som ungdom. Jeg er likevel overbevist om at vi har en begrenset mengde politisk kapital å bruke på samepolitikken. Den ønsker jeg å bruke på å se framover, og få fram nye ideer og bedre løsninger. Bedre løsninger for samiskdrevet og eid næringsliv er ett viktig mål, god opplæring for alle samiske barn er ett annet. Når vi ser framover, og trekker sammen som samer, blir samfunnet best for alle samer, i hele Sápmi.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
301

Regjeringen forsikrer at norsk forsvars- og utenrikspolitikk er i sin skjønneste orden i en «uforutsigbar» og «komplisert» verden.. Sist ute var tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i Adresseavisen 16.10.

2
92