At en slik fornorskningsetterforskning skulle stå til hinder for utviklingen av samisk språk har jeg vanskelig for å tro, selv om Magga hevder noe annet.

Ole Henrik Magga tar til ordet i Nordlys 23. mai for et aldri så lite politisk comeback i et av de mest betente samepolitiske temaene. Den tidligere presidenten ber det samiske folket legge fornorskningsdebatten død og sier at «Fornorskningen og dens skader er allerede grundig dokumentert». 

 Et slikt utspill fra veteranen er et aldri så lite selvmål når NOU 2016:18 rapporten «Hjertespråk» s. 20 sier: «Utvalget bemerker at det likevel i liten grad ser ut til å foreligge dokumentasjon på hvordan fornorskningen foregikk lokalt og hvordan fornorskningen har påvirket enkeltindivider». 
 
Maggas frykt virker å være at samer oppfattes som kravstore eller brysomme når de håper på en etterforskning av konsekvensene av fornorskningen. Dermed dreier også debatten vekk fra selve kjernen i saken: Å skaffe til veie tilstrekkelig dokumentasjon om fortiden for å lage et verktøy for å bedre håndtere fremtiden. 
 
I realiteten burde ikke det hett «Sannhetskommisjon» fordi ordlyden skremmer og forplikter. Kanskje burde det hete “Fornorskningsetterforskning”? Etterforskning tar for seg innsamling av bevis og årsakssammenheng. Sammen danner den et grunnlag for å forstå hvorfor noe har skjedd. Når eksempelvis et fly detter i bakken, så etterforsker man saken for å styrke sikkerheten for luftfarten.  Ville etterlatte akseptert at de aldri fikk svar på hvorfor ulykken skjedde? Og hva ville de etterlatte av neste ulykke følt dersom det kom frem at ulykken kunne vært avverget? 
 
At en slik fornorskningsetterforskning skulle stå til hinder for utviklingen av samisk språk har jeg vanskelig for å tro, selv om Magga hevder noe annet. Snarere tvert imot. En etterforskning ville kunne gitt oss flere svar enn uløste gåter: 
 
- Samer opplever ti ganger mer diskriminering enn nordmenn. Hvorfor det? 
- Samer og urfolk har dårligere helse enn majoritetsbefolkningen. Hvorfor det? 
- Samiske kvinner opplever mer vold enn norske kvinner. Hvorfor det? 
- Skoleresultatene i Finnmark er mye dårligere enn ellers i landet. Hvorfor det? 
 
Det er for mye vi ikke vet, særlig om kvenene. Ikke alle steiner er snudd. Faktisk har vi snudd meget få. Antagelig ville vi kommet nærmere svaret hvis vi hadde sett på fornorskingspolitikken og dens historie som ett av de tingene som er spesielle for Finnmark. Hva gjør at ei samisk mor blir hetset i årets 17. mai-tog i Alta? Hva er konsekvensene for slike som Jovsset Ánte Sara om staten tar fra dem reindrifta de er født inn i? 
 
Kravet om å etablere en kommisjon for samer og kvener fikk solid støtte under stortingshøringen nylig. En bred samepolitisk samling står skulder ved skulder sammen med Norske Kveners Forbund. 
 
Akkurat nå ser vi en vind internasjonalt der spørsmålet om slike kommisjoner blir behandlet og iverksatt. I et slikt klima vil det å overkjøre demokratiet til de det angår gjøre det vanskeligere «å gå videre», som både Nordlys og Magga ber om. Opplevelsen av noe er uforsont og uoppgjort blir liggende. 
 
I så fall kommer ingen av oss videre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

7
158