De første 48 timene etter Arbeiderpartiets nest verste valg i moderne tid, fremstår ikke som særlig bedre enn den svakeste valgkampen partiet noen gang har gjennomført. Det er ikke uten grunn at mye nå handler om å ikke bli knyttet til den operative ledelsen av valgkampen de siste ukene.

Det er så langt lite som tyder på at partiet forstår det politiske alvoret i situasjonen. Faktum er at Ap helt og holdent har mistet sin gamle aura som den trygge havnen nordmenn søker til i urolige tider.  

Ap synes å klamre seg til en fortelling om at det ikke har vært noe veldig galt med budskapet, men at man ikke har nådd godt nok ut med egen politikk. Man later til å tro at det var velgerne som sviktet Ap, og ikke Ap som sviktet velgerne.

Fordelingen av skyld for fiaskoen er likevel i full gang.  Og spindoktorene skriver ut resepten. I VG legger anonyme kilder skylden på Trond Giske, Hans Kristian Amundsen og andre navngitte personer i partiet, slik at Støre kan gå fri.

Samtidig leverer Dagens Næringsliv onsdag en førsteside med en forferdelig symboleffekt for Støre. Til avisen forteller den superrike Stein Erik Hagen om sitt økonomiske partnerskap med Ap-lederen.

«Jonas har vært lojal og snill mot meg, da er jeg snill mot ham», sier Hagen. Og legger for ordens skyld til at han er usikker på om Støre egentlig støtter politikken han må føre som Ap-leder fullt ut.

Det er saker som dette som fører til at Aps tillitsvalgte rundt omkring i landet nå spør om Støre kan være den som skal utgjøre et tydelig alternativ mot høyresiden. Lite tyder på at man kan gjenreise Ap som folkeparti ved at partilederen gjør private forretninger med Stein Erik Hagen.

Beskjeden fra Youngstorget og sentralstyret er at partiet ikke skal ha en diskusjon om lederen. Ikke nå. Tilsynelatende skal rekkene sluttes bak partiledelsen.

Men knivene slipes på bakrommene. Og den som går seirende ut av maktkampen, blir Aps statsministerkandidat om fire år.

Fallhøyden frem mot 2021 er stor, og uten en tydelig retningsforandring kommer partiet til å fortsette å tape oppslutning.  Mye tyder på at partiet ikke bare trenger en havarikommisjon, men også et eget moderniseringsutvalg.

Der må Ap gå i bresjen for en anstendig debatt om innvandring og velferdsstatens bærekraft. Partiet har gått seg vill i en forestiling om at innvandringsrealisme i befolkningen, er basert på fremmedfrykt. Ap burde nå lære av sitt søsterparti i Danmark, og ikke lukke øynene for utfordringene knyttet til for eksempel innvandring og lav yrkesdeltakelse.

Partiet må også finne svar på hvordan internasjonal kapital kan tøyles i Norge, hvordan distriktsopprøret skal møtes, og ikke minst hvordan modernisering av offentlig sektor må gjennomføres. Som vi alle vet, er ikke svaret å pøse på med mer penger når det blir mindre til fordeling.

Aps problemer er sammensatte og løses ikke i en håndvending. Men en evaluering som ikke også vurderer lederskapet, vil være uten verdi. Under dagens ledelse fremstår Ap som et parti preget av teknokrati og taktikk, snuoperasjoner og dobbeltkommunikasjon.  Og uten svar på de store samfunnsutfordringene i vår tid.

Aps strategi ser igrunnen ut til å ha handlet om et lite ord med fire bokstaver: Makt. Hvorfor partiet ville ha makten, har ikke velgerne fått noen forståelse av. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

KrF-leder Knut Arild Hareide sier at det må bli en pause i sentraliseringen, likevel svek han Finnmarks befolkning og sørget for en tvunget sammenslåing av Troms og Finnmark. Og det selv om befolkningen i de to fylkene var i mot det.

3
338

Antallet ryper i Norge er halvert. Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang, og økt dødelighet hos en rypebestand som allerede ligger med brukket rygg?

4
342