Jernbane i nord

En forlengelse av Ofotbanen til Tromsø må bli et hovedkrav fra Nord-Norge.

Samferdselsdepartementet har bedt Jernbaneverket om å utarbeide et oppdatert kostnadsanslag for en ny jernbanestrekning fra Fauske til Tromsø.

I utredningen åpnes det også for delstrekninger, noe som er en stor fordel og kan bringe en større realisme inn i planene, og konkretisere definerte strekninger.

Slik vi ser det finnes det nå to realistiske jernbaneprosjekter i nord, som den nye og store arktiske regionen Troms og Finnmark må samle seg bak.

Det ene er Rovaniemi-Kirkenes, der det er snakk om 4,5 mil på norsk side av grensen. Dette handler først og fremst om at Finland ønsker adgang til Barentshavet.  Banen til Kirkenes vil bli en transportkorridor for EU inn og ut av det nordøstlige Atlanterhavet. Et vesentlig moment er fremtidige seilinger til Kina gjennom Nordøstpassasjen.

Dernest er en bane mellom Narvik og Tromsø, med en mulig sidearm i retning Harstad og Vesterålen, et særdeles fornuftig prosjekt.

Det handler om å frakte store mengder med sjømat ut til de europeiske markedene, og gods den andre veien. Prosjektet må sees i sammenheng med planlagte lange krysningsspor og framtidige dobbeltspor mellom Narvik og Kiruna.

Her må Narvik og Tromsø finne sammen. En videreføring av Ofotbanen til Tromsø vil styrke banens betydning og gjøre den enda viktigere for internasjonale interesser og investeringer, med tanke på de store fremtidige godsvolumene på sjømat.

Flere jernbaneskinner i nord presser seg frem som en del av samfunnsutviklingen. I 2016 var Nord-Norge den eneste delen av landet med økonomisk vekst. Både fiskeri, oppdrett og turisme hadde en kraftig økning i både omsetning og transportbehov.

I lys av dette viser nye tall at Tromsø nå er den største sjømatbyen i Norge, målt i volum og landinger av fisk. Også Senja har nå vokst til å bli blant landets ledende sjømatregioner.

Tiden er inne for å tenke stort. En bane mellom Narvik og Tromsø vil bli en nasjonal motor for eksport. Den åpner også for å knytte sammen en stor bo- og arbeidsmarkedsregion med 250.000 mennesker. Tromsø kan alene, ifølge SSB, ha vokst til 95.000 innbyggere i 2040.

Dette handler om store statlige investeringer til flere titalls milliarder kroner. Hvis man legger et fremtidig verdiskapingsperspektiv til grunn er det likevel mulig å forsvare slike store investeringer i vår region.

Med tanke på den enorme offentlige pengebruken som planlegges på transport i Sør-Norge de neste årene, trenger vi politikere, opinionsdannere og næringslivsledere i nord som setter seg djerve mål. Vi håper derfor at jernbane blir et stort og samlende infrastrukturprosjektet for den nye regionen i Nord-Norge.

Vi forventer også at regjeringen og våre nasjonale politikere satser på et integrert, bærekraftig og utslippsfritt transportsystem i landsdelen, som har stor kapasitet, og som henger sammen helt fra kaikanten til jernbanen. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer