Det er primært den voksende norske sjømateksporten som vil betale jernbanen. Men gruvedrift, turisme og vanlig transport av dagligvarer blir sterke elementer. ARE-togene Narvik – Sverige – Oslo har allerede for lenge siden nok godsmengder til å betale for strekningen Narvik – Tromsø, skriver Terje Walnum. Foto: Fremover

Jernbanekart for Nord-Norge

ARE-togene Narvik – Sverige – Oslo har allerede for lenge siden nok godsmengder til å betale for strekningen Narvik – Tromsø.

I NTP (Nasjonal Transportplan) er det foreslått å oppdatere tidligere utredning om Nord-Norgebanen, uten noen tidsrammer. Dette er for smått. Tromsø kommune og hele Nord-Norge har en oppgave i å få utredningsressursene forhøyet til å omfatte en virkelig planlegging som kan føre fram til vedtak i Stortinget og spaden i jorda.

NTP inneholder bare løfter om en oppdatert lønnsomhetsvurdering. I 1990-94 ble det utarbeidet en fullstendig NSB-utredning som kunne gi grunnlag for stortingsvedtak om gjennomføring for Fauske – Narvik – Bjerkvik – Setermoen –Bardufoss – Vollan - Tromsø med sidearm til Harstad/Sortland. NSBs utredningsbeløp dengangen var på ca 21-24 mill kr. En tilsvarende utredning med nåværende konsulentpriser og nye lovkrav kommer antakelig på 70-80 mill kr.

Kravene til planlegging i pbl (plan- og bygningsloven) er skjerpet. Etter et stortingsvedtak skal det lages fylkesdelplaner og kommunale regplaner før noe fysisk skjer på bakken. Hvis ikke bevilgningene i NTP tar høyde for dette, så stopper alt opp i byråkratisk og politisk hengemyr. Hvis man mener noe seriøst med utredningsforslaget, så bør potten være på minst 120-150 mill kr for å unngå stans og tidheft i fremdriften.

I de senere års festtaler er Nord-Norge blitt fremhevet som spydspiss og framtidsregion vedr næringsutvikling og sysselsetting. Den fremtidige varetransporten krever bedre utbygd infrastruktur enn det som ligger i dagens planlegging. Bl a er det nødvendig å oppdatere jernbanenettet til å bli ryggraden i landverts transport.

I nåværende beslutningssystem i og utenfor NTP er prosjektfremdrift hovedsaken. All stans og nøling i påvente av nye bevilgninger og beslutninger er en sikker vei til parkering på sidelinjen. Småtteri-forslaget i NTP er nå en klar vei til evig utsettelse, hvis ikke Troms fylke, Tromsø kommune med flere griper tak i prosjektfremdriften. Krav om deltakelse i utredningsstyringen er et minstemål. Prosjektets ambisjoner og tidsfremdrift må heves betraktelig.

Det er mulig å se for seg en etappevis, prioritert utbygging fram til en tilknytning til det russiske og transsibirske jernbanenettet, som strekker seg til Stillehavet og til Kina:

1. Narvik – Tromsø - Skibotn med sidearm Harstad/Sortland.

2. Kirkenes – Nikel.

3. Fauske – Narvik.

4. Kirkenes – Tana Bru

5. Skibotn – Kåfjord – Alta.

6. Alta – Lakselv – Tana Bru

Fra Skibotn kan bygges forbindelse til det finske nettet. Finland kan få jernbanetilgang til isfrie dypvannshavner på strekningen Skibotn – Tromsø, for Finlands totale oversjøiske eksport og import.

Det er primært den voksende norske sjømateksporten som vil betale jernbanen. Men gruvedrift, turisme og vanlig transport av dagligvarer blir sterke elementer. ARE-togene Narvik – Sverige – Oslo har allerede for lenge siden nok godsmengder til å betale for strekningen Narvik – Tromsø.

Summen av punktene 1-6 foran gjør dette til Norges største samferdselsprosjekt hittil i historien. Strekningene tilsvarer nesten halve Norge på langs. Dette blir nødvendig for å møte utfordringene i nord og ta igjen noen av fortidens forsømmelser. Til verdensmarkedet for sjømat i fremtiden klarer vi ikke å levere fremtidig kvalitet og mengder, uten å ta dette løftet. Husk at sjømat i fremtiden blir viktigere enn olje/gass for Norges totaløkonomi.

I denne sammenhengen blir det for smått å tenke bare på Narvik – Tromsø og bli glade for noen smuler sørfra til å få fram litt utredning uten reell planlegging og fremdrift. Vi må tenke større og kreve mer. Dvs at en master-plan for hele Nord-Norge etter hvert kommer på bordet, med suksessiv bygging uten opphold, istedenfor 20-30 års tenkepause mellom hver etappe.

Det er nå ca 60 år siden jernbanen kom fram til Fauske. Like lenge har noen sørpå med skylapper holdt Nord-Norge nord for Bodø for narr, med god hjelp fra en del veipolitikere og veibyråkrater i nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse