2015: Nytt år betyr ikke alltid blanke ark. Vi drar med oss mye fra 2014 som ikke ble borte nyttårsaften og som bør blir tema i valgåret 2015. Foto: Berit Roald, Scanpix

Det er jo en fin tanke: Nytt år = blanke ark. Men slik er det dessverre ikke.

Kan vi få lagt segway-politikken til side, kan vi få slippe å bruke tid på poker, lakrispiper, proffboksing og liknende?

I hvert fall ikke helt. Og i hvert fall ikke for alle.

Riktignok ble Norge i 2014 igjen kåret til verdens beste land å bo i, men så viser det seg altså at skoen trykker knallhardt på viktige områder, for urovekkende mange.

Så kjære politikere, kan vi be om et løft av debattnivået i valgåret 2015? Kan vi få lagt segway-politikken til side, kan vi få slippe tidsbruk på poker, lakrispiper, proffboksing og liknende?

De fleste av oss synes heller ikke det er så nøye med kostbare milliardkutt i formuesskatten, som ledende økonomer for lengst har slått fast at det ikke blir mange nye arbeidsplasser av uansett.

Kan vi i stedet tynt få be om et valgår der viktige verdier står høyest på den politiske agendaen? Noen visjoner?

Dette – og mye mer – har vi dratt med oss inn i 2015:

Hver dag brytes menneskerettighetene i eldreomsorgen. I høst kom sjokkrapporten som blant annet konkluderer med at beboere på norske sykehjem utsettes for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt, og dermed «grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter». Rapporten karakteriserer situasjonen som alvorlig og mener den «fordrer umiddelbare tiltak fra myndighetene side.»

Flere kilder viser til at sykehjemsbeboere blir utsatt for grov tvang. Det dreier seg om fastbinding, isolering, nekting av mat eller å true en beboer med straff eller frata klær eller privilegier for å tvinge frem en bestemt adferd.

Mobbing av beboere eller nedlatende omtale foran andre, å overse en beboer og å snakke respektløst til en beboer er ikke uvanlig. 36 prosent av ansatte i sykehjem svarte i en undersøkelse at ernæring, pleie og andre omsorgsbehov ikke ble godt nok ivaretatt som følge av tidspress i tjenesten.

Vi bruker for lite penger på helse. Sykehusene er i konstant krise, og det kuttes hardt i grunnleggende tilbud. Universitetssykehuset Nord-Norge skal alene kutte 170 millioner i 2015. Det kommer til å gå utover mye og mange.

Og privatisering er ikke svaret på alt. Vi mangler hender i Norge. Og vi har de vi har. De blir ikke flere av at de offentlige flyttes til private foretak. Rekruttering og satsing på utdanning av helsepersonell er en ypperlig valgkampsak.

Tilstanden i den norske skolen. Mangel på lærebøker gjør at lærerne bruker tida si på å kopiere fra sin og dele ut ark til elevene. Sløydsaler stenges på grunn av mangel på materialer og verktøy, svømmeundervisningen vannes ut og gratisbesøk på museer droppes fordi det ikke finnes busspenger til turen.

Det blir stadig mindre ressurser til elever som krever ekstra oppfølging, og vi kommer til å mangle 65.000 lærere fram mot 2030. Vi får ikke flere hvis de ikke opplever at de får gjøre jobben sin.

17.000 barn blir i dag mobbet i den norske skolen. I 2014 fikk vi høre om barn som forlot verden for å slippe unna. Sånn kan vi ikke ha det hjemme hos oss. I Tromsø har nesten hver fjerde ungdomsskoleelev forsøkt å skade seg selv, og 167 ungdomsskoleelever (9 prosent) sier de har forsøkt å ta sitt eget liv. Tallene er antakelig ikke unike for Tromsø.

Vi har et fattigdomsproblem. 74.000 norske barn og flere ganger så mange voksne i Norge lever under EUs fattigdomsgrense. Dette gjelder 9,6 prosent av befolkningen, og blant dem mer enn 70.000 over 67 år. Vi har flere tusen hjemløse og rusavhengige som lever fryktelige liv.

Og midt oppi dette opplever vi at viktige hjelpere som Kirkens bymisjon og Gatejuristen langt ifra har nok ressurser.

Vold og overgrep mot barn. I 2006 ble anmeldt 81 tilfeller av vold mot barn i Norge. I 2013 var tallet 1791. En rekke tiltak må prioriteres: Forebygging, styrking av helsesøstertjenesten for å avdekke flere tilfeller, styrking av barnehusene, prioritering av dommeravhør og politietterforskning. 

Dessuten er mangelen på foster- og beredskapshjem stor i Norge. Og mange norske kommuner bryter loven om barneverntjenester. I Troms fylke gjelder det halvparten av dem.

Psykisk helse. 15-20 prosent av norske skolebarn har så store psykiske problemer at de har behov for psykiatrisk hjelp. I tillegg kommer enormt mange voksne. Samtidig bygges psykiatrien ned.

De verste eksemplene hører vi fra rus- og psykiatritjenesten, der institusjonsplassene blir stadig færre og små kommuner må overta ansvaret for pasientene, ofte uten tilstrekkelige ressurser eller kompetanse. I enkelte kommuner «oppbevares» disse pasientene i stålcontainere, langt borte fra folk flest.

Brudd på torturkonvensjonene i norske fengsler. Norge har ikke ansatte nok i fengslene, og heller ikke fengselsplasser nok. Vi må sende fanger utenlands og noen slippes bare fri. I Tromsø har Sivilombudsmannen nettopp avdekket brudd med Europarådets konvensjon for å forebygge tortur og umenneskelig behandling.

De innsatte har også rettigheter, og de skal forberedes på et liv utenfor murene. Husk at de skal bli våre naboer og kolleger.

Miljøvern. CO2, temperaturøkning, villere og våtere vær, flere naturkatastrofer som ofte rammer de fattigste. Det går den gale veien, det går fort – og Norge er blant verstingene. Mange bryr seg om dette, og resten kommer til å våkne snart.

Dette er bare noen eksempler på ting vi vil at dere skal snakke om i valgåret 2015. Problemene er ikke av ny dato, og skal slett ikke bare knyttes til sittende regjering. Alle bør snakke mer om disse tingene.

Men viktigst av alt: La det ikke bli med snakket. Viktigst er det tross alt at dere gjør noe. Godt nytt år!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse