USAs forsvarssjef General Joseph F. Dunford Jr på norgesøk i fjor høst, her sammen med sin norske kollega Haakon Bruun-Hanssen under mottakelsen på Akershus festning. Hva var poenget med å prøve å skjule det faktum at man på dette tidspunktet var godt i gang med å planlegge for en tilstedeværelse av US Marines på Setermoen, slik Nordlys rapporterte. Foto: Forsvaret

Jo mere vi er sammen - med Onkel Sam

Hva med å si rett ut at regjeringen ikke ser seg i stand til å finansiere et sterkere nasjonalt forsvar, og at basepolitikken av den grunn bør endres?

Hvorfor lister regjeringen seg på tå i forsvarspolitikken når det gjelder det amerikanske militære nærværet i Norge?

Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk har siden 1949 vært basert på vårt medlemskap i NATO. Det har vært, og er fortsatt, et klokt valg, grunnet i det faktum at et lite land som Norge ikke kan hamle opp med stormakten som er vår nabo i øst, dersom militær konflikt skulle bryte ut. Denne politikken har bred støtte i både Stortinget og i folket.

Men vårt NATO-medlemskap virker to veier. Vi må også stille opp for våre alliansepartnere, slik vi gjorde i Afghanistan etter 11. september 2001. Og bistand til oss fra NATOS side forutsetter at vi selv har et relevant forsvar av eget territorium og selv hevder vår suverenitet både til lands og til vanns.

Vi har imidlertid en Høyre/Frp-regjering som trosser både sine egne partilandsmøter og et flertall på Stortinget når det gjelder å opprettholde en relevant, nasjonal forsvarsevne. I alle forsvarsgrenene er det nå markante hull som regjeringen motsetter seg å tette. Verst står det til med landmakten, Hæren og Heimevernet. Der smører man de få kapasitetene som ennå eksisterer tynnere og tynnere utover, og kaller det styrking av Forsvaret. Og attpå til legger man velfungerende stridsenheter som 2. bataljon på Skjold i møllpose og flytter nesten all helikopterstøtte til Hæren fra Bardufoss til Rygge.

I Sjøforsvaret er det også akutt helikoptermangel. Både fregattene og Kystvakten seiler uten helikoptre etter at skandalekjøpet av NH90 har fått utfolde seg i all sin grimme prakt. Og på Andøya klarer ikke Luftforsvaret å fylle oppdraget med å patruljere havområdene utenfor det nordlige Norge.

Effekten av alt dette er at amerikanerne har sett seg lei på at det norske forsvaret ikke gjør den jobben som forventes på NATOs uhyre viktige nordflanke. Derfor opplever vi nå en markant økning i tilstedeværelse av amerikanske militære kapasiteter i Norge. Dette har Nordlys skrevet om en rekke ganger det siste året.

I skrivende stund – 12. juni – har Forsvarsdepartementet nettopp offentliggjort en ny opptrapping av amerikansk, militær tilstedeværelse i Norge. På Rygge skal nå USA finansiere infrastruktur og støttefunksjoner som kan utgjøre en base for fire amerikanske kampfly, muligens av typen F-22 Raptor. Disse maskinene regnes av mange som verdens mest avanserte kampfly. Og tilstedeværelsen av styrker fra det amerikanske marinekorpset (USMC) i Norge skal nå dobles etter at en kontingent på 330 personell fra US Marines har hatt base på Værnes i halvannet år. Nå har regjeringen sagt ja til en økning av denne styrken til 700 soldater, fordelt på Værnes og Setermoen. Den inngåtte avtalen med amerikanerne skal gjelde i fem år fremover. Dette forsterker bildet som avtegnet seg etter at Nordlys i forrige uke skrev om at amerikanerne rykker inn på Andøya med inntil fem maritime overvåkningsfly av typen P-8 Poseidon, foreløpig bare på et opphold på to uker.

Da Nordlys 5. oktober i fjor – på bakgrunn av opplysninger fra flere forsvarskilder – avslørte planene om å stasjonere en kontingent US Marines i indre Troms, prøvde regjeringen å dementere dette. I en epost til oss fra daværende statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet sto det å lese: «Rotasjonsordningen med styrker fra USMC på Værnes er vellykket, og denne vil fortsette til neste år. Men Forsvarsdepartementet har ikke mottatt noen henvendelse fra amerikanske myndigheter om at de eventuelt ønsker en endret innretning, og det er derfor selvsagt heller ikke noe regjeringen har tatt stilling til». Det er vanskelig å tro annet enn at regjeringen her uttalte seg mot bedre vitende. 

Det bringer oss tilbake til spørsmålet i starten av denne saken: Hvorfor lister regjeringen seg på tå i forsvarspolitikken når det gjelder det amerikanske militære nærværet i Norge? Hva var poenget med å prøve å skjule det faktum at 5. oktober i fjor var man, både fra norsk og amerikansk side, godt i gang med å planlegge for en tilstedeværelse av US Marines på Setermoen?

Nå strever regjeringen også med å bortforklare at man har strukket strikken til bristepunktet når det gjelder basepolitikken – for å si det pent. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og hans forgjenger, utenriksminister Ine Eriksen Søreide, har i dag både muntlig og skriftlig (bl.a. i en kronikk i Nordlys) bedyret at amerikanerne ikke har fått baser, og slett ikke permanente sådanne, i Norge. Det dreier seg bare om «rotasjonsbaserte øvingsbaser».

Kjært barn har mange navn. Og ministrenes nytale er forbilledlig. Hva er forskjellen på en base og en øvingsbase? Er ikke alle norske landbaser et sted der soldatene er forlagt for å trene og øve? Er ikke tilstedeværelsen permanent selv om man skifter personell hvert halvår? I minst fem år fremover vil US Marines ha fast tilhold på Setermoen og Værnes. Kan dette sammenlignes med – slik ministrene prøver på – at allierte styrker årlig har vært her noen uker av gangen for å øve?

Tittelen på ministrenes kronikk er «Sammen er vi sterkere». På det punktet er vi helt enige. Det jeg savner er at regjeringen kan være mer åpen og ærlig og si at en ny sikkerhetssituasjon krever nye tiltak. Hva med å si rett ut at regjeringen ikke ser seg i stand til å finansiere et sterkere nasjonalt forsvar, og at basepolitikken av den grunn bør endres? Da kan vi ha en reell debatt om politiske prioriteringer og om fordeler og ulemper ved sterkere amerikansk militær tilstedeværelse. 

Til slutt: Høyres forsvarspolitiske megafon, Hårek Elvenes, prøver etter fattig evne å klistre politiske merkelapper på undertegnede i et innlegg på Nordnorsk Debatt nylig. Det må han gjerne fortsette med for min del. Men kanskje burde noen av hans partifeller hviske ham i øret at det er ikke helt sikkert at den som roper høyest, er den som vinner debatten.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse