Joik er en særegen og spennende del av den samiske muntlige tradisjonen.

Tromsø Museum har ei unik joikesamling. De siste ukene har det blitt reist debatt rundt samlinga både i Sameradioen, i avisa Ávvir og på sosiale medier. Det stilles spørsmål ved måten samlinga blir forvaltet på. Blant annet blir det stilt krav om at joikene blir gjort tilgjengelige på Internett.

Joikesamlinga på Tromsø Museum har ei lang historie. Fra 1950-tallet sto Arnt Bakke for årlige feltreiser i landsdelen der han gjorde opptak av joik og øvrig folkemusikk. Dette arbeidet videreførte han helt til sin død i 1975. I årene etterpå har arkivet vokst mye, både gjennom ny  innsamling og gjennom kopier fra offentlige og private kilder, og er i dag det største arkivet med samisk musikalsk tradisjon. Arbeidet med joikearkivet har hele tida vært et prioritert område for museet. Tromsø Museum har etablert et klimatisert arkivrom for lyd og bilder der opptakene oppbevares trygt.

I tillegg har samlinga vært gjenstand for forskning, formidling og vært besøkt av en lang rekke forskere, studenter, komponister, musikere og ikke minst framtredende samiske artister og joikere. På 2000-tallet samarbeidet arkivet med Ájtte museum i Jokkmokk og Juoigiid Searvi (Joikeforeninga) om å legge ut hele katalogen på nett. Alle joikeopptak i hele Norden er derved blitt søkbare, og dette gir innsikt i hva som finnes i arkivene. I årene etterpå har museet investert mye arbeid og penger i å digitalisere samlingene.

Rett til å forvalte kultur                                                                                                           

Joik er en særegen og spennende del av den samiske muntlige tradisjonen. De fleste joikene handler om mennesker. I en del av disse joikene kan det være beskrivelser av svært personlig karakter.  

Retten til å forvalte og fremme kultur og kulturell utvikling er et sentralt prinsipp for ethvert folk. Urfolkskultur er også beskyttet både gjennom ILO-konvensjon og FNs erklæring om urfolksrettigheter. Norske Samers Riksforbund (NSR) startet arbeidet med å utvikle et politikkområde for samisk kulturuttrykk og samisk kulturnæring, samt berøre intellektuelle rettigheter under siste landsmøte 3.-5.oktober 2014. Dette er et vesentlig og viktig arbeid. Og NSR gjorde framtidsrettede vedtak i denne saken, blant annet at: NSR vil også arbeide for at de eksisterende digitale arkiv i museum og mediehus blir mer tilgjengelig for det samiske folk. I tillegg inneholdt vedtaket en klar oppfordring til institusjoner til å utvikle kunnskap om og ferdigheter innen joik.

Juridiske utfordringer                                                                                                                

Nettet oppfattes av mange som et demokratisk og åpent verktøy, men det er mange hensyn som må tas på dette området. Det er mange  juridiske og etiske utfordringer knyttet til immateriell kulturarv og til åndsverk. For det første er det nødvendig med en samtykkeerklæring fra joikeren. Dette var et ukjent begrep for de tidligere innsamlere. Det vil si at det kun er de siste årenes innsamlinger der samtykke er innhentet samtidig med opptak. Det kan videre være rimelig å vurdere joik som et åndsverk da det er et musikalsk verk skapt av en utøver.

Opphavsretten til åndsverket skaper noen hensyn. Andre hensyn må tas i og med at det ofte joikes om en person, og dennes rettigheter må utredes. Dersom man legger materiale ut åpent på Internett, vil det være fritt fram for mulig kommersielle interesser å utnytte og kanskje misbruke dette materialet. Alle disse problemene er også gitt tydelig uttrykk om fra samisk hold. Da NRK Sameradioen fikk utredet de juridiske sider ved offentliggjøring av joik endte det med at de skrinla sitt prosjekt om utgivelser av joik på CD. Et annen interessant perspektiv er forholdet mellom individuelle og kollektive rettigheter. Kan joik sees som kollektivt åndsverk og dermed være fritt og åpent tilgjengelig? Det må juridisk kompetanse vurdere nærmere og eventuelt foreslå nytt lovverk om.

Innovative stimuleringstiltak                                                                                           

Samlingen er tilgjengelig i dag. Tromsø Museum har som ambisjon å øke tilgjengeligheten til joikene. Det arbeides aktivt med å skaffe samtykker til offentliggjøring av det materialet vi selv har samlet inn over snart 70 år.

Vi vil også oppfordre Sametinget til å finne måter å stimulere samisk ungdom til å velge immateriell kulturarv som studiefelt på mastergrader og stimulere til utvikling av joik som musikkform. Sametinget kan utlyse masterstipend knyttet både til joik som musikk og som kulturuttrykk. et annet tiltak kan være å etablere “lærlingestipend” som gjøre det økonomisk mulig for unge joikere å være lærling hos en ekspert.

Tromsø Museum vil fortsette arbeidet med å samle inn joik, å invitere unge joikere inn i aktivt samarbeid i samlingen og motta med åpne armer og åpent arkiv besøkende til samlinga.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Ønske om et sterkere regionalt nivå med større beslutningsmyndighet er den klare beskjeden som er gitt fra Stortinget i sommer. I tillegg skal det for øyeblikket navnløse fylket ytterst i nord ha en særskilt rolle i utviklingen av Nordområdene, og i forholdet mot vårt nabolandet Russland.

0
0

Troms og Finnmark står foran mange spennende og vanskelige valg de neste månedene. Målet med sammenslåingen er at regionen skal få mer innflytelse over sin egen framtid.

1
88