Kirkens lære er ikke det samme som Jesu lære, de to er i beste fall så ulike som evangelienes gresk og kirkens latin – eller norsk.

Vår jul utgår fra en urgammel hedensk feiring «Jol»- betydning av selve ordet ukjent – en markering av at års-syklusen vender og det blir lysere igjen. I den gamle nordiske feiringen inngikk at man tok et eviggrønt tre inn i huset.  Der er den gammel-gamle opprinnelsen til juletreet, mer betydningsfull for oss enn den moderne skikken adoptert fra Tyskland på 1800-tallet: at familier i de øvre samfunnslag tok et grantre og hengte glasskuler, kors og julegaver på det.

Det som den kristne verden feirer, er naturligvis Jesu fødsel, Jesus frelseren, på gammelhebraisk noe sånt som ′Jesjua′ som antagelig betyr ′Gud er frelsen′, ′Gud′ i betydningen Jahve, JHVH – de skrev ikke vokaler den gangen -som visstnok betyr ′Den som er′. Den jødiske JHVH kan derfor kanskje antas å være en videreutvikling av enda eldre tros-systemer, f.eks. taoismen hvor Tao bare ′er′ eller ′var′, før Universet. Men jødedommens gud ikke bare ′er′, han taler, forordner, gir påbud, straffer, belønner, ikke ulikt en ytterst menneskelig jordisk hersker som dessuten bare bryr seg om sitt eget folk, som bekjemper, forfølger, eventuelt utrydder annerledes troende, hele folkeslag som står i veien for jødefolkets etablering i ′det hellige land′, eller eventuelt jøder som avviker fra stammes rettroende, tilbedende, formelle praksis.

Det er noe veldig enkelt og tilforlatelig ved jødisk tro: har du brukernavnet, dvs er jøde, og passordet, dvs lever efter Loven og påbudene om livsførsel, klesdrakt, seksualpraksis og mat – så vil det til slutt gå godt for deg. Du kan eventuelt prøve å henvende deg direkte til Ham, og få svar, men det er ikke nødvendig. Det er omtrent som å ringe NAV. Enkelt og greit. En gud. To slags mennesker, jøder og de andre, goyim. Og så dyr, planter, stein og vann, enda mer annerledes, noe brukbart, noe forbudt.

Så opptrer den historiske Jesus, sannsynligvis født utpå våren, det sier forskerne men det er uvesentlig for oss, vi feirer fødselsdagen i dag. Det var visstnok flere utbrytere fra den ortodokse jødedom omtrent på samme tid, og enda fler som først og fremst var motstandsfolk mot den romerske okkupasjon av Syria, inklusive Jødeland. Dette er også vesentlig i forhold til ′vår′ Jesus. 

Jesus var jøde, levde efter Loven, men forsto den som et moderne menneske i sin tid: ′Sabbaten er til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten′. Det som slår meg – en ikke-lærd – sterkest i denne forbindelse er at han brøt ut av den jødiske stamme-eksklusiviteten: det går an å være med, selv for goyim. Og dessuten den absolutte erklæringen om egen posisjon: ′Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg′. Ikke bare er Jahve frelsen, men dessuten: ′dit kan du bare komme via meg′. Ellers er det meste jødedom, slik jeg leser det. ′Jeg er ikke kommet for å oppheve Loven, men for å fullbyrde den′. Men rettroende jøder har aldri akseptert eller respektert Jesu lære. De jeg har snakket med, ser på den som en forvirrende blanding av misforståelser og spekulasjoner.

Kristendommen slik vi kjenner den, tok form i løpet av de første 3-400 år efter Jesu død, gjennom prestenes tolkning av evangeliene og via utrenskning av de som trodde annerledes. Vi har ingen direkte tilgang til hva Jesus sa, bare gjengivelse på et språk – gresk – som var helt annerledes enn Jesu eget – arameisk – og nedskrevet mange år efter hans død. I motsetning til jødedommens forståelse av det hellige: det er bare én gud, udelt, personlig, allvitende, allmektig – så er kristendommens gudsbegrep vanskelig å forstå, kanskje umulig. Det går an å begripe Jahve rent intellektuelt. Det går ikke med den kristne gud slik kirkemøtene på 300-tallet definerte Ham, en treenighet, Faderen, Sønnen, Ånden, alt sammen én gud.  [Hvis det kan være lov med en liten lett-blasfemisk spøk: Jeg fikk på rekruttskolen i militæret for alltid et problematisk forhold til begrepet ′gassmaske′ efter at instruktøren avga følgende definisjon: ′Veska og maska, det er maska alt samma′.] Jødedommen er klar, brutalt monoteistisk, streng, ′øye for øye, tann for tann′. Jesu lære er uklar, menneskelig, romslig, tilgivende og med et dyp som ikke kan nås med intellektet alene, bare hvis man kommer med hele seg. 

Kirkens lære er ikke det samme som Jesu lære, de to er i beste fall så ulike som evangelienes gresk og kirkens latin – eller norsk. Kirken er en organisasjon, den mest betydningsfulle, langsiktige kulturbærer i Vesten. Men den har også en til dels skrekkelig CV av undertrykkelse, bidrag til utryddelse av hele folkeslag og fremmedgjøring av menneskets forhold til naturen. I dag har kirken og ′kristeligheten′ et tvilsomt forhold til den systematiske undertrykkelse og vold mot det palestinske folk i ′Det hellige land′. Det skal vi tenke på og fordømme, men kanskje ikke akkurat i dag. I dag og i morgen burde vi grave oss igjennom en masse menneskelig grums og forferdeligheter, ned til Mesteren som ble født omtrent på en dag som denne, og som er et uovertruffent ideal, enten man er religiøs eller ikke, og er Veien – i alle fall én av veiene – innover til noe dypt, godt, sant i hvert menneskes indre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I norsk politikk er det flertallet – og ikke mindretallet, slik statsråd Per Sandberg later til å mene – som bestemmer hva som skal være rett i Norge. Sandberg har muligens misforstått dette siden har prediker et syn som ikke representerer flertallets- men mindretallet syn.

0
252

Aslak Ante Sara og alle de andre i Fálá reinbeitedistrikt gjør oss veldig stolte over både samisk kultur, landsdelen og naturen vår.

9
1,297