En sterk maktfaktor i prosessen med å finne en ny toppkandidat til ordførervervet etter at Røymo trakk seg, er faktisk AUF. Ungdomspartiet vil stille med ¼ av alle delegatene til nominasjonsmøtet ut på senhøsten, Foto: Tromsø kommune / Marius Fiskum

Kampen om å bli Aps ordførerkandidat

Jeg kaster herved en ny «dark horse» fra sidelinja inn i kabalen: Trygve Myrvang.

Da Arbeiderpartiets ideologiske fanebærer, Martin Kolberg, nylig var på besøk hos sine partifeller i Tromsø for å snakke om sosialdemokratisk ideologi, var det tre ungdommer til stede. Resten, det store flertallet i salen, var fra 50 år og oppover. Er det slik at de unge i Tromsø AUF ikke er opptatt av ideologi? Neppe. De er derimot ikke så voldsomt lydhøre for senior-Aps oppfatning av saker og ting. AUF kjører sitt eget løp og det er ikke alltid i tråd med hva moderpartiets program sier.

Hvis det finnes en splittelse i Tromsø Arbeiderparti, så ser det ut til at den går først og fremst langs generasjonsgrensene.  Det er ikke mange som er klar over det, men en sterk maktfaktor i prosessen med å finne en ny toppkandidat til ordførervervet etter at Røymo trakk seg, er faktisk AUF. Ungdomspartiet vil stille med ¼ av alle delegatene til nominasjonsmøtet ut på senhøsten. Som våre kolleger i avisa iTromsø dokumenterte nylig: AUF kan bli tungen på vektskålen i Ap-nominasjonen.

Delegatene til Aps nominasjonsmøte blir valgt fra de lokale Arbeider-lagene, etter hvor mange medlemmer de har. Det største lokallaget i Tromsø er Sentrum Arbeiderlag med 176 medlemmer. De får 17 delegater, mens Tromsø AUF med sine 218 medlemmer får 21 delegater.

Dette er ikke noe nytt. Det er velkjent at mulige ordførerkandidater i tidligere år har lagt stor vekt på å ha et godt forhold til AUF, aller helst få ungdomsorganisasjonens fulle støtte. Det er en langt brattere vei til topplassen dersom AUF støtter en rivaliserende kandidat.

I mange nominasjonsprosesser ved kommunevalgene på 2000-tallet har nettopp AUF vært en viktig faktor. Og etter Utøya har moderpartiet – forståelig nok – tatt svært mye hensyn til sin ungdomsorganisasjon. Nå er det imidlertid en betydelig uro over at deler av Arbeiderpartiet også har latt AUFs politiske standpunkter bli rettesnor for Ap.

Til iTromsø sier organisatorisk nestleder i Tromsø AUF, Rikke Sætran, at de ønsker seg en ordførerkandidat som står for «AUF sine saker, der fokuset fremover blir på miljø og et flerkulturelt samfunn». Det blir selvsagt opp til Tromsø Arbeiderparti  å vurdere om dette er vinnersaker ved kommunevalget i 2019. Men skulle de bruke AUFs politiske resept til å utforme sine sentrale valgkampsaker, er jeg overbevist om at jubelen vil stå i taket hos Frp og Høyre.

Spekulasjonene om hvem som kan være aktuelle ordførerkandidater for Ap, er selvsagt i gang. I alle slike prosesser gjøres det gode miner til slett spill for galleriet, både fra opplagte kandidater og kanskje-kandidater. Når racet for alvor er i gang handler det mye om posisjonering, alliansebygging og – om nødvendig – passe porsjoner med troverdig baksnakking av en eller flere konkurrenter. Og de som i dag sier at de ikke er kandidater, kan plutselig – som ved en mirakuløs oppvåkning – i neste uke si at de har ombestemt seg. Søtest er likevel alle som høylig forbauset over at deres navn er nevnt, med krav på troverdighet kan fortelle at den tanken har da aldri slått dem.

Et vesentlig element i denne mangslungne kabalen som en nominasjonsprosess er, er kandidatenes oppfatning om sannsynligheten for å bli den som taper valget – og til og med kanskje taper så stort at man aldri vil bli nominert igjen senere. Det er en opplagt mulighet som de kandidatene som er mest ivrige på grøten må ta hensyn til. For Tromsø Ap er dette et faktum som gjør at det kan bli vanskelig for nominasjonskomiteen å finne den reelt beste kandidaten. Det kan være at vedkommende som er best egnet til å innta en topplass på lista, vurderer at et tap er et så sannsynlig utfall at man takker nei til nominasjon. Dårlige meningsmålinger, som Ap har i Tromsø akkurat nå, kan altså være med å influere på utfallet av nominasjonen.  Dersom oppslutningen ikke har økt fra det lavmålet den ligger på nå, kommer nok flere til å tenke seg om to ganger før de takker ja til en topplass på valglista.

Etter å ha hatt samtaler med mange i Tromsø Ap den siste tiden, er det foreløpig vanskelig å se en klar favoritt til å bli Aps neste ordførerkandidat. Partimedlemmene, både i og utenfor rådhuset, ser ut til å ha svært forskjellige meninger om hvem som bør bli partiets frontfigur i den kommende valgkampen. Det er dessuten et markant trekk at man har svært forskjellige meninger om en og samme person. Her er det nok antipatier og sympatier å ta av. Akkurat nå finnes det simpelthen ikke én samlende kandidat i Tromsø Ap til å overta stafettpinnen etter Kristin Røymo.

Mange navn, både kandidater i viktige partiposisjoner i dag, og utfordrere fra sidelinja, er nevnt av oss i media som ikke klarer å motstå fristelsen til å spekulere om hvem som vil bli Aps ordførerkandidat. Jeg kaster herved en ny «dark horse» fra sidelinja inn i kabalen: Trygve Myrvang.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse