Teknologisk utvikling har alltid drevet fram endringer, med mindre behov for arbeidskraft og mer behov for kapital, også i fiskerinæringen, skriver Nils Petter Mikkelsen. Foto: Torgrim Rath Olsen

Lønnsom drift er drivkraft i all privat virksomhet, også fiskeri

Tiden er vel inne for å rive pyramidene og avvikle privilegier, og ikke skjele til ’gjeldende fiskerilovgiving’ som har utviklet privilegier som står i veien for utvikling.

Lønnsom drift er drivkraft i all privat virksomhet, også fiskeri. Bruk gjerne fy-ordet ’profittmaksimering’

I en kronikk Nordlys har Torbjørn Trondsen(TT) Arne Luther (AL) foreslått innhold i en stortingsmelding om fiskeriene som ventes i år. Det burde kanskje vært presise på en del ting, og skrevet mer om fiskeripolitikkens lange linjer, og mindre om de mange detaljer.  Deres erfaring og viten tilsier at de nå bør komme med sine meninger om ”… hvordan dette eierskapet forvaltes på vegne av fellesskapet”.  Tiden er vel inne for å rive pyramidene og avvikle privilegier, og ikke skjele til ’gjeldende fiskerilovgiving’ som  har utviklet  privilegier som står i veien for utvikling.

Verdiskapning har blitt ’in’  nå.  Jeg sliter med å finne de gode argumenter for den altomfattende bruk dette har fått.  Aktørene i næringen er der for å tjene penger, og så får samfunnet sette vilkår som balanserer aktørenes optimale tilpasning til optimal samfunnsøkonomisk lønnsomhet. TT / AL skriver at   ”Fiskerilovgivningens formål om å fremme verdiskapingen for hele næringen”.  Det finner ikke jeg ikke i teksten til Havressursloven i allefall, og den er jo relativt ny og omfattende, og er nå stammen i fiskerienes lover. Verdiskapning er ikke en målsetting/ målestokk  ihht loven, men det er samfunnsøkonomisk lønnsomhet. 

Det er ikke forvaltningen eller det offentlige som til enhver tid skal avgjøre ’strukturen’ eller sammesetningen av fiskeflåten.   Vi må ikke komme dit hen at forvaltningen eller  politikere  skal bestemme antall ’sjarktimer på havet’,   mellom Andenes og Fruholmen for å sikre høyest mulig verdiskapning.  Ufattelig detaljstyring rir næringa som ei mare.  Antallet forvaltningstimer i dept og direktorat og andre indirekte ledd burde således vært tatt med i ’verdiskapningsregnskapet’,  om man vil ha det i ’forvaltningsplanene’.

Teknologisk utvikling har alltid drevet fram endringer,  med  mindre behov for arbeidskraft og mer behov for kapital, også i fiskerinæringen.  Fiskeridebatter i er full av detaljer og meninger om dem.  I fiskerinæringa har det ikke vært klima for å drøfte og å se på de lange linjer, enn si tenke prinsippielt.  Strukturering  og øvrig politikk har til tider vært et tema i Stortinget, og hos andre som bryr seg.  Faktum er at både hovedlinjer og innholdet i det meste av fiskeripolitikken har vært, og blir bestemt av mektige aktører i næringen.  Signaler dè gir til de folkevalgte er gjerne i kategorien .. an offer that can’t be refused.

Jeg er ikke uten videre med på at forvaltningen har hatt  ”…  en grunnleggende oppfatning om at det gjennom strukturpolitikken er nødvendig å redusere antall fiskefartøyer for å opprettholde lønnsomheten for de gjenværende, selv om dette reduserer antall fiskerarbeidsplasser ” ”…i utsatte fiskerisamfunn…”.  .   Jeg tror rett og slett at fiskeri-forvaltningen ikke har sett dette komme. Hvis de faktisk har sett det,  samt hatt viten om at finansieringen av den har kommet fra gratis råstoff så burde de stå fram og si:  ”Oinnskyll … vi skal ikke gi mer kreditt på eiernes vegne. ”  TT/AL kaller det ’kausjonsansvar’, fordi at uten sikkerhet i ’vorres fesk’, ingen lån til kvotekjøp.  Men det er mange gode grunner til anta at fiskerne og fiskernes organisasjoner har vært klar over virkningene, og derfor vært og er pådriver for strukturering for å tjene mer penger. De har ikke brutt lover, men fulgt de.   Dè lovene var ønsket av fiskerne.

TT/AL skriver ”….det kan ikke være et i tråd med fiskerilovgivningen å fjerne fiskeriarbeidsplasser i utsatte fiskerisamfunn gjennom statlig strukturpolitikk”.   Jeg kan ikke finne at lover har nevnt ”utsatte kystsamfunn”  med  et ord,  men ’kystsamfunna’  er nevnt  i den gjeldende lov.  I en slik sammeheng er da Fosnavåg sidestillet med Veidnesklubben. 

Lønnsom drift er drivkraft i all privat virksomhet, også fiskeri.  Bruk gjerne fy-ordet ’profittmaksimering’.  I fiskerinæringen har ’strukturering’  betydd at færre, men større kvoter som  har gitt de gjenværende rettighetshavere bedre driftsgrunnlag, og mer profitt.  Intet ulovlig her.  Men måten det er gjort på er kritikkverdig.  Her har næringsutøverne og deres organisasjoner hatt hånd om både kurs og fart.  Valgkampen i fjor var jo et godt eksempel på det.  Politikere av alle størrelser og farger kastet seg over ’pliktsaken’, som var og er en detalj, men den er en av mange virkninger av deltakerloven.  De store og lange linjer ble latt i fred. 

Ressursene er våre og ’fesken er vorres’.   La de private aktører  ( fiskerne /rederne) konkurrere om råstoffet, og ikke  la de få den gratis i hendene.  Om 2 år er 130 år siden Trollfjordslaget.  De som nå sperrer fjorden for de nye fiskerne nå er vår tids  priviligerte, som er nå vernet av loven.  De er nå på tronen, hjulpet dit  av lovgivere og fellesskapets  fiskeriforvaltning.   Lovene som ble vedtatt  i sin tid for å verne de,  var og er i sin natur monopoliserende.  Nå kjemper deres fåtallige ’etterkommere’ med nebb og klør for å beholde dagens  privilegier.  Hver gang jeg setter meg ved pc’en og skal skrive om fiske dukker dommer Eidissen opp, og jeg lar  ham slippe til,  igjen og igjen:  ”Det som startet som beskyttelse av en skjør næring har etter hvert utviklet seg til å bli privilegier for relativt få”

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer