Internasjonalt Samisk Filminstitutt var den første til å støtte verdenssuksessen Sameblod som har vunnet over 20 internasjonale filmpriser. Nils Gaups Veiviseren (bildet) ble i sin tid nominert til Oscar. Dette er to av i alt fem samiske spillefilmer som er produsert, og man kan trygt si at suksessraten er høy i forhold til volumet som produseres innen samisk spillefilm, skriver direktør Anne Lajla Utsi ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt

Fra Kautokeino til Cannes

Vi vil derfor benytte anledningen til å invitere Sparebanken Nord Norge til et samarbeid og bli med på å bygge opp Arctic Indigenous Film Fund.

I blant føles det langt fra Kautokeino til verden. Jeg er ofte ute og reiser, til et eller annet møte. Ofte Oslo. Og uansett hvor kort hvert eneste møte er, må jeg alltid reise i minst to dager. Når jeg på hjemreisen lender med siste fly i Alta, har jeg fortsatt 130 kilometer igjen å kjøre. Og da, når jeg kjører over vidda uten å møte en eneste bil, tenker jeg ofte; det er langt fra Kautokeino til verden.

I mars kom det urfolk fra hele verden til Kautokeino, til Indigenous Film Conference. 150 deltakere kom fra storbyer og fjerne utposter og møttes gjennom noen fantastisk fine dager i 40 kuldegrader for å snakke varmt om vårt felles mål; nemlig å gi urfolk en solid stemme i filmbransjen og muligheten til å selv fortelle våre historier på det store lerret. På konferansens siste dag ble Arctic Indigenous Film Fund (AIFF) etablert av Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) i samarbeid med partnerne i Canada Media fund, Nunavut Film Development Corporation, Greenlandic Film - FILM GL og Archy film Yakutia Russland.

Et samfunnsløft

For tiden er det stor entusiasme rundt SpareBank 1 Nord Norges samfunnsløft i Nord Norge. Vi vil derfor benytte anledningen til å invitere Sparebanken Nord Norge til et samarbeid og bli med på å bygge opp Arctic Indigenous Film Fund. Et Internasjonalt film fond plassert i Sápmi og Nord Norge vil fremme både samisk, urfolks og Nord Norsk filmbransje med mer aktivitet og resultere i flere store filminnspillinger. Dette vil gagne både lokalsamfunnene der innspillinger skjer, samt produksjonsselskapene.

AIFF har som hovedmål å støtte og styrke utviklingen av urfolksfilm i hele det arktiske området, på alle fagfelt i filmproduksjon. Stadig mer industri og storkapital har fått øynene opp for det sirkumpolare Arktis. Mange vil hit og motivene er i blant noe skremmende. Urfolk i Arktisk trenger mer en noensinne et lerret å fortelle sine historier på. Der kommer vårt nye filmfond inn, vi skal bygge opp en faglig og sterk filmbransje på toppen av verden.

Fondet har en ambisjon på sikt om å nå et finansieringsnivå på minimum 200 millioner kroner. Dette er i filmfond sammenheng en relativt beskjeden ambisjon. Vi har allerede robuste internasjonale og nasjonale investorer som viser interesse i å investere i fondet. Og Internasjonalt Samisk Filminstitutt har skrevet samarbeidsavtaler til en verdi av syv millioner kroner med samarbeidspartnere i Canada rundt etableringen av fondet. AIFF vil skape et godt grunnlag for både regionale og globale produksjoner og co-produksjoner der Arktisk urfolks film står i fokus.

Samisk film = suksess

I skrivende stund sitter jeg på Amsterdam flyplass og venter på flyet som skal ta meg videre til Sør-Frankrike. Arctic Indigenous Film Fund er invitert som Guest of Honor til Cannes Film Festival for å presentere fondet for internasjonale filmprodusenter på Producers Network.

Et filmfond langt ute på de Arktiske vidder er allerede blitt lagt merke til ute i verden – før det er operativt. Vi skal blant annet møte Euroimages, Sundance Film Institute, Canada Media Fund og European Film Academy. Dette er nok en bekreftelse på det store internasjonale potensialet samisk og annen urfolks film har.

Internasjonalt Samisk Filminstitutt var den første til å støtte verdenssuksessen Sameblod som har vunnet over 20 internasjonale filmpriser. Nils Gaups Veiviseren ble i sin tid nominert til Oscar. Dette er to av i alt fem samiske spillefilmer som er produsert, og man kan trygt si at suksessraten er høy i forhold til volumet som produseres innen samisk spillefilm.

Nord blir sterkeste filmregionen i landet

Direktøren i Filmfond Nord skrev en fin kronikk «Nord-Norge på rød løper», men nevnte ikke hvor viktig samisk film er i historien fra Nord. Filmfond Nord har støttet flere av de samiske spillefilmprosjektene som ISFI har utviklet via spillefilm-laber. Noe av det unike med Nord-Norge er det samiske og det har alltid hatt internasjonal appell. Amanda Kernell og hennes verdenssuksess med Sameblod er et eksempel. Et annet eksempel er kunsten til Marit Anne Sara, som ble kjøpt inn av Nasjonalmuseet etter at den hadde vært utstilt i den prestisjetunge Documenta 14. Fortellinger fra samisk perspektiv gjør braksuksess internasjonalt. I Norge «glemmer» man ofte samisk kultur, og det blir definert som noe for spesielt interesserte. Nasjonalt satses det alt for lite. Det er først når utlandet har anerkjent samisk kunst og film at man får opp øynene her hjemme.

Vi er overbevist om at Sápmi og Nord Norge vil kunne bli den sterkeste og mest spennende filmregionen i Norge. Vi har allerede et godt utgangspunkt med sterke  filminstitusjoner som Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Nord Norsk Filmsenter, Filmfond Nord, Film Camp og nå etablerer vi det internasjonale urfolks filmfondet AIFF med administrasjon i Kautokeino. Tar vi med samarbeidspartner Filmpool Nord på andre siden av grensen forvalter vi allerede i dag til sammen bortimot 100 millioner kroner til film i Nord. Gjennom samarbeid har vi alle forutsetninger for å skape en filmbransje som klarer å løfte store filmproduksjoner som spillefilmer og TV-serier. Et Arctic Indigenous Film Fund vil internasjonalisere hele bransjen i Nord og bidra med ny finansiering og et internasjonalt nettverk til våre egne filmprodusenter.

Arktisk film kommer til å bli det neste store det snakkes om innen den globale film industrien. Og vi sparker i gang praten på Cannes film festival.

Det er langt fra Kautokeino til verden, men ikke lenger enn et tastetrykk eller en flytur. Så rull frem de røde løperne, finn frem galla antrekket og sett champagnen på kjøling. Våre historier kommer og de kommer på de største lerretene som finnes i verden. 

To be continued, folks!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse