Urho Kekkonen, Finlands mest markante politiker i det 20. århundret. Foto: Yle

Kekkonen i Finlands jubileumsår

6. desember er Finland 100 år. Urho Kekkonen (1900-1986) skulle prege finsk politikk sterkere enn andre. Han hentet kreftet gjennom besøk lengst mot nord.

Han hadde tre interesser, lesning, skriving og sport.

I Finlands jubileumsår er det blitt kastet bredt lys over landets histore og framganger. På selvstendighetsdagen 6/12-1917 var folket preget av en hard fortid. Dikteren J.L. Runeberg (1804-1877) satte i 1830 ord på nøden med diktet Bonden Paavo: “Paavo tog sin hustrus hand och sade:/Blanda du, till hälften, bark i brödet,/ jag skall gräfva dubbelt flera diker/ men af Herren vill jag vänta växten.”

Folk i Nord-Finland hadde i mer enn 200 år erfart ubeskrivelig nød, og fattet håp gjennom vandringer mot Ishavet.

Finske politikere lærte gjennom diktningen mye om nødens farer. Finland var fra 1809 til 1917 en del av Russland. Etter Russlands nederlag i første verdenskrig og Revolusjonen i 1917 erklærte Finland seg som selvstendig stat. Store prøvelser ventet. På en gård i Savolaks fødte hustru Emilia 3/9-1900 en gutt til mannen Juhas stolthet. Han fikk navnet Urho Kaleva (“Helten Urho”). 18 år gammel fullførte han med glans studenteksamen. Hans skrivende hånd nådde fram i lokalavisa Kajaanin Lehti. Med selvstendigheten fikk han blod på tann, og raste mot landets kommunister. Under den finske borgerkrigen mellom “de røde” og “de hvite” fra 27. januar til 15. mai 1918 stod Kekkonen på “de hvites” side, i en temmelig brutal opptreden. Etter litt nøling valgte han jusstudiet. Han ble redaktør av studentavisa Yliooppilaslehti. Tidlig viste han avsky overfor såvel russere som svensker. En politiker var under støpning, men han fikk utløp for sitt udisiplinerte sinn ved å skrive, bl.a. under pseudonym som Känä (“langsint”) og Kohennuskeppi (“ildgaffelen”). Han hadde tre interesser, lesning, skriving og sport.

Kekkonen viste tidlig idrettslig talent. Han skulle ta tre nasjonale og 43 kretsmesterskap. Han løp f.eks. 100 m. på 10,9 og hoppet 185 cm. i høyde. Han som andre så at idretten kunne bidra til en nasjonalistisk finsk ånd. Han gikk inn i Agrarforbundet. I 1930 ble han formann i Finskhetsforbundet og Finlands idrettsforbund. Kekkonen forbød finlandssvenske utøvere å delta internasjonalt med mindre de skiftet til finske etternavn. Den ålandske mellomdistanseløperen Frej Liewendahl som hadde slått selveste Paavo Nurmi på 800 m., ble nektet OL-deltakekelse i 1932 da han avslo navnebytte. Forfatterne betød mye for politikeren som i 1936 ble valgt inn i Riksdagen. Han kunne vise til at ikoniske forfattere som Aleksis Stenwall (1834-1872) og Eino Lönnbohm (1870-1926) hadde tjent landet ved å ta navn som Kivi og Leino. Kekkonens makt vokste; den andre verdenskrigen skulle bli en hard belastning både for den unge nasjonalstaten og den kommende rikspolitikeren. Vinterkrigen mot Sovjetunionen hadde kostet dyrt, likeså samarbeidet med Nazi-Tyskland. Erfaringene tok Kekkonen med seg som politiker. Han samarbeidet tett med president Juha Paasikivi fra 1946 til 1956 om det nødvendige samarbeidet med Sovjetunionen. Paasikivi-Kekkonen-linjen lettet klimaet innad i landet. Finland opplevde suksess med sommer-OL i 1952. Samme år ble Nordisk råd opprettet med statsminister Kekkonens støtte. Finland takket nei både til NATO-etableringen i 1949 og Marshall-planen; den ville knytte landet tett til USA.

Balansekunst ble nødvendig såvel hjemme som ute. Han dreide politisk mot venstre, men lot seg ikke presse. I vanskelige forhandlinger gjaldt det å samle krefter. Han reiste rundt i landet. Besøkene i nord, der presidenten har hytte, var mange. Han skaffet seg venner blant samene. I 1952 besøkte han Näkkälä-siidaen i Enenontekiö. Han ble medlem av siidaen (byen), skreiv hjem til Sylvi “on poromies” (“jeg er reineier”) og ble tegnet som same av Henrik Tikkanen i 1952. Han hadde besøk av samer hjemme på Ekudden.

Presidentvalget i 1956 var starten på en stor politisk karriere. Senterpartistens motstander var frisøren, den folkelige sosialisten Karl August Fagerholm (1901-1984), men Kekkonen vant knepent. Den kalde krigen var nå truende. Finland ble presset fra både øst og vest. Kekkonen opparbeidet fortrolighet til Nikita Khrusjtsjov (1894-1971). Forholdet mjuknet opp etter hans oppgjør med Stalin i 1956. En av statsminister Kekkonens seire var at Sovjetunionen i januar 1956 helt uventet gikk med på å legge ned Porkala-basen 30 km. fra Helsinfors. I terrorbalansens tid foreslo Kekkonen i 1963 å opprette Norden som atomvåpenfri sone. Dette ble avslått.

Kekkonen holdt det nordiske samarbeidet høyt. 18. juli 1977 var var han sammen med Kong Olav og Kong Carl Gustav med på avdukingen av Innvandrermonumentet i Vadsø. Men han var lite blid da Nationen samme år tegnet ham som Brezjnevs hund ved Treriksrøysa. Han ble rasende. Statsminister Nordli dro deretter hjem til Kekkonen for å be om unnskyldning. Han ble møtt med kaffe, kaker og et foredrag om finsk utenrikspolitikk. 

Den aldrende Kekkonen holdt seg i form ved å gå lange skiturer helt opp mot landets høyeste fjell, Halti (1324 m.o.h). Populariteten førte til at Urho Kekkonen nasjonalpark rundt Saariselkä ble opprettet i 1983. Året før måtte han forlate presidentembedet som følge av dårlig helse.

31. august 1986 døde Finlands mest markante politiker i det 20. århundret.

      

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer