Statsminister Erna Soberg mener Nordlys' Lasse Jangås har skrevet sin kommentar på sviktende grunnlag.

Kjære Lasse, vi må vite hva vi snakker om

Jeg stiller gjerne opp for å diskutere regjeringens politikk, uansett hvem av statsrådene som har ansvaret for den. Men jeg synes vi skal vite hva vi snakker om når vi gjør det.

Lasse Jangås’ kommentarartikkel forteller en historie som dramaturgisk sikkert er helt fin, men som ikke stemmer overens med virkeligheten. Debatten blir bedre hvis man kan erkjenne det.

I en kommentarartikkel på nordnorskdebatt.no skriver Lasse Jangås at Mahad Adib Mahamud nå mister alle sine rettigheter i Norge, på grunn av at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug «kjører sitt eget løp».

Dette stemmer ikke.

Utlendingsdirektoratet (UDI) skriver på sine hjemmesider (https://www.udi.no/aktuelt/tilbakekall-av-statsborgerskap/) at denne saken først ble etterforsket av politiet, før UDI i 2015 fattet vedtak om tilbakekall av statsborgerskap og varig utvisning.

Sylvi Listhaug ble ikke innvandrings- og integreringsminister før i desember 2015. Altså etter at beslutningen var fattet.

Loven UDI har forholdt seg til åpner for at statsborgerskap kan tilbakekalles dersom vedtaket bygger på uriktige opplysninger. Dette kan være at søkeren mot bedre vitende har gitt de uriktige opplysningene, eller et han eller hun har fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket. I den aktuelle saken er grunnen ifølge mediene at han skal ha løyet til norske myndigheter ved å oppgi å være fra Somalia, mens UDI mener han i realiteten er fra Djibouti. Personer fra Djibouti får som hovedregel ikke innvilget asyl i Norge. Hvis grunnlaget for å få opphold i Norge var feil, blir også alle tillatelser du får i ettertid, som bygger på denne avgjørelsen, feil. Regelverket som gjelder tilbakekall av statsborgerskap er ikke endret av regjeringen. UDI fatter sine beslutninger på uavhengig, faglig grunnlag.

Når folk spør hva innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug eller jeg måtte mene om en slik sak, er det avgjørende å poengtere én grunnleggende ting:

Verken statsminister eller statsråd skal uttale seg om enkeltsaker. Det kan oppfattes som om vi blander oss inn, noe som ikke skal skje.

Ja, jeg ser selvsagt at saken vi nå står overfor skaper stort engasjement, også i sosiale medier.

Jeg har derfor behov for å presisere noen viktige ting rundt behandlingen av slike saker.

Det er utlendingsmyndighetene, det vil si Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda – og eventuelt domstolene, som vurderer fakta i slike saker, det vil si om personen har snakket sant, og om det kan dokumenteres at han eller hun kommer fra et annet land enn oppgitt. Dette skal vurderes opp mot andre hensyn i loven, som også kan tale andre veien.

Det som er politikernes ansvar er å utmeisle lover og regler etatene skal følge. Og på dette feltet følges en lov som har ligget fast lenge – og under ulike regjeringer.

Jeg har tidligere vært statsråd med ansvar også for utlendingsfeltet. Naturligvis forstår jeg godt at enkeltsaker kan vekke reaksjoner, og jeg har stor respekt for folks følelser.

Det er ingen som ønsker at det skal gå mange år før eventuelle feilaktige opplysninger avdekkes. Nettopp det er også grunnen til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2017 bevilget økte midler til ID-avklaring.

Hvis uriktige opplysninger kommer raskere frem i den ordinære asylbehandlingen, kan vi unngå slike opprivende saker.

Jeg ser at Nordlys også skriver at personen i denne saken er ”totalt ribbet for rettigheter”. Det stemmer heller ikke.

Den som får statsborgerskapet tilbakekalt har anledning til å få saken prøvd i Utlendingsnemnda og deretter i domstolene. De brede ankemulighetene viser klart at det er rikelig med mulighet til å få belyst alle sider i saken. Rettssikkerheten ivaretas.

I sesjonen 2004-2005 behandlet Stortinget dagens statsborgerskapslov. Det var en bred diskusjon av hvordan nettopp slike saker som vi står overfor nå skal håndteres. Et enstemmig Storting sluttet seg til det som også er dagens lovbestemmelser om tilbakekall av statsborgerskap hvis søkeren gir uriktige opplysninger.

Stortinget avviste også å ha en foreldelsesfrist, da det dreier seg om saker der det er innvilget statsborgerskap hvor det aldri burde vært gjort.

Norge er bundet av flere internasjonale konvensjoner, og konklusjonen i Stortinget var tydelig og klar:

Statsborgerloven er i tråd med våre forpliktelser. Å tilbakekalle statsborgerskap som er innvilget på grunnlag av uriktige opplysninger strider ikke med konvensjonene. Faktisk er Europarådskonvensjonen om statsborgerskap helt klar på at man kan tilbakekalle statsborgerskap - selv om vedkommende da blir statsløs – i tilfeller hvor årsaken er uriktige opplysninger.

Vi kan godt diskutere om dagens lov er riktig. Det gjør jeg gjerne. Men Lasse Jangås’ kommentarartikkel forteller en historie som dramaturgisk sikkert er helt fin, men som ikke stemmer overens med virkeligheten. Debatten blir bedre hvis man kan erkjenne det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer