Lærerne her ved Polarsirkelen videregående i Rana, avdeling Moheia, har fått nok av at "alle" nordnorske elever blir stemplet som skoletapere. Foto: Rana Blad.

Kjære Torbjørn Røe Isaksen!

Torbjørn Røe Isaksen er ansvarlig for en undersøkelse som stigmatiserer en hel generasjon nordnorske ungdommer som skoletapere, mener lærere ved Polarsirkelen videregående skole.

Undersøkelsen bidrar til å stigmatisere en hel generasjon av nordnorske elever

Vi ser du er bekymret for norsk skole, og det har vi forståelse for.  Som kunnskapsminister har du bestilt en undersøkelse som skal avdekke situasjonen i dagens skole, og resultatene er ikke tilfredsstillende. Som du vet har fokus særlig blitt rettet mot skoler i Nord-Norge, og du kunngjør i media at du vurderer å sende eksperthjelp nordover.  Som lærere i den nordnorske skolen bekymrer vi oss også, og her er noen av de tingene vi bekymrer oss for:

Undersøkelsen som har vært utført, er svært generaliserende. Der flere skoler drives under samme administrasjon, blir alle skoler skåret over samme kam, selv om situasjonen ved de individuelle skolene er svært forskjellig. En studiespesialiserende skole i Nord-Norge kan gjøre det bra, ha minimalt med frafall og gode resultater, men undersøkelsen klarer ikke å vise denne kompleksiteten. Dette minsker evnen til å se hvor problemene virkelig ligger og finne de tiltakene som fungerer, og det øker muligheten for at man begynner å reparere det som allerede går bra. Dette bekymrer oss.

Formidlingen av resultatene i undersøkelsen bidrar til at ufullstendig informasjon skygger for virkelig kunnskap. Skoleforsker Lasse Skogvold Isaksen ved NTNU uttrykker for eksempel bekymring for nordnorsk ungdom og deres muligheter i livet. Enkelte antyder til og med at de ikke vil komme inn på universitetet. Er det resultatene av denne undersøkelsen som avgjør om nordnorsk ungdom kommer inn på universitetet, eller er det de karakterene de faktisk får? Vi ser altså at selv forskere sliter med å skille mellom variabler på system – og individnivå. Hva kan man da forvente av “mannen i gata”? Dette bekymrer oss.

Av denne grunn blir de gode resultatene til nordnorske elever, for eksempel i studiespesialiserende fag, fullstendig oversett og ikke kommunisert. Slik tildekker undersøkelsen at resultatene for mange grupper av elever og fag i Nord-Norge er fullt på høyden. Undersøkelsen bidrar til å stigmatisere en hel generasjon av nordnorske elever både nasjonalt og i Nord-Norge - og dette burde bekymre deg.

En av indikatorene for hvor godt det går med norske skoler er i hvor stor grad yrkeselevene får lærlingplass. Dette er en av de indikatorene som slår spesielt negativt ut for Nord – Norge. Tilgangen til lærlingplass er i stor grad også avhengig av hvordan det går for det lokale næringslivet, noe som er mer avhengig av den næringspolitikken som har vært ført enn kvaliteten på skolene. Vi er bekymret for at norske skoler blir vurdert på bakgrunn av hvordan det lokale næringslivet gjør det. Skolene bør vel ikke få ansvaret for en situasjon de ikke er herre over? Dette burde bekymre næringslivet (også i tiden mellom publisering av slike undersøkelser).

Norske myndigheter er i full gang med å gjøre norske skoler om til stadig større enheter sammensatt av flere studieretninger.  Undersøkelsen viser derimot at slike skoler har en tendens til å gjøre det dårligere. Små skoler og skoler hvor man konsentrerer seg om en studieretning gjør det bedre. Den politiske prosessen går langsomt, og det vil sitte langt inne hos myndighetene å innrømme at de har tatt feil.  Denne feilen kommer til å bli dyr i lengden og vil antagelig skade mange norske elever. Dette bekymrer oss, og det bør også bekymre deg.

Undersøkelsen behandler viktige problemstillinger. Spørsmålet er hva som nå skal skje med skolene som utpekes som «problemskoler». Hva slags eksperter skal sendes nordover, og hva er den ideologien de tror på? Kommer det flere sentraliseringsglade markedsliberalister? Hva vet disse ekspertene om Nord- Norge? Hvor stor innsikt har de i et langstrakt land, hvor for eksempel en stor andel av elevene bor på hybel fra tidlig alder uten daglig oppfølging fra far og mor? Hvem skal de snakke med og hvem skal de ikke snakke med? Kommer de til å snakke med lærerne for eksempel? Og - enda viktigere – kommer de virkelig til å lytte til de lærerne de eventuelt måtte snakke med, eller blir det ritualiserte «høringer» hvor lærerne tilsynelatende skal tas med på råd, enda det er åpenbart at ingen virkelig har hørt på dem?  Og – hånden på hjertet, Thorbjørn Røe Isaksen – er du helt sikker på at ekspertveldet i norsk skole så langt har fungert etter hensikten? Denne bekymringen vil vi gjerne dele med deg.

Og til slutt: Skolene i Finnmark pekes ut som særlig hardt rammet. Det er vel derfor, da, at de nå må kutte 20 millioner?  Av og til kan det å følge utviklingen i norsk skole føles som en øvelse ikke bare i bekymring, men i meningsløshet. Hvor ligger planen? Fins det egentlig noen plan – eller er alt isolerte slag i lufta? Dette bekymrer oss, og mange andre som bryr seg om skolen i Nord-Norge.

Skolepolitikk i Norge er en emosjonell sak, hvor mange har investert ideologi og gode hensikter, samtidig som man sliter med å synliggjøre at det har ført til forbedring. Skolen balanserer på en knivsegg mellom visjoner og nedskjæringer. Kanskje er det fristende å ty til relativt billige tiltak med stor symboleffekt, samtidig som mange lærere og elever sliter med rammevilkårene de jobber under.  I Norge stapper vi glatt 27 elever med vidt forskjellige kvalifikasjoner inn i samme klasserom. Er dette en effektiv bruk av elevenes tid?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer