Alle som holder på med krigshistorie vet utmerket godt at det ute blant det Åkra kaller «amatører» finnes en kolossal kunnskapsmengde og imponerende entusiasme.

Jeg må bare innrømme at konservator Kjetil Åkra kommer med en betimelig påminnelse her i avisa 13. september.

For det første at universitetshistorikerne ikke må overse den unike og omfattende detaljkunnskap som museer, lokalhistorikere, samlermiljøer og ildsjeler rundt om i landet representerer. For det andre at akademikerne ikke må glemme den uvurderlige skatten som ligger i utenlandske arkiver, og som ikke har vært godt nok utnyttet i norsk historieskrivning.

Som påtroppende leder for det nye krigsprosjektet på Universitetet i Tromsø, kan jeg forsikre Åkra om at de tankene han gjør seg er noe vi allerede har tenkt på, diskutert internt og framfor alt håper å kunne gjøre noe med når vi snart er i gang med arbeidet. Alle som holder på med krigshistorie vet utmerket godt at det ute blant det Åkra kaller «amatører» finnes en kolossal kunnskapsmengde og imponerende entusiasme. Alt dette kan bare berike faghistorikernes arbeid. Noen av oss har gjennom mange år satt kolossal pris på den kompetansen vi har dratt nytte av fra den type spesialistmiljøer som Åkra refererer til. Det vil vi selvsagt forsette med. Vi tror dessuten at vi på vår side kan bidra til å utvikle den historiske forståelsen i disse miljøene hvis vi bare klarer å etablere gode kontakter.

Åkra har flere viktige og relevante poenger. At okkupasjonsmaktens militære historie i Norge er svakt dekket i forskningen, kan de fleste være enige i. Det nye prosjektet skal se på noen viktige sider av den saken. At norske historikere må utnytte utenlandske arkiver bedre, er vi selvsagt helt enige i. Våre medarbeidere har faktisk gjennom en årrekke opparbeidet inngående kjennskap til arkiver i Russland, Frankrike, Polen, Storbritannia, Tyskland, USA og de nordiske langene. Jeg håper at lokalhistorikere, lokale institusjoner og andre med et engasjement for krigstidens historie kan finne sammen for å utvikle det fagområdet vi brenner for.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nordlys skriver på lederplass at regjeringen vil gi pengemakta fritt spillerom i nord. Det jeg foreslår er altså en tvangsavkorting på 20 prosent.

3
22

Landbruket i Troms har mye å by på. Blant annet er Troms landets største geitfylke og vi har flere svært dyktige sauebønder som hevder seg helt i norgestoppen. Dette er næringer som vet å utnytte de gode utmarksbeitene i landsdelen. Det er dokumentert at Troms har landets beste utmarksbeiter.

0
3