Klare nordnorske meninger

Tydelige meninger og et økende regionalt fokus preger kommentarjournalistikken til Nordlys.

For fire år siden etablerte Nordlys-redaksjonen Nordnorsk Debatt på nett, med ei uttalt målsetting om å skape et fora for meningsutveksling i nord. Det skjer i ei tid der den geografiske innsnevringa i journalistikken er et tydelig trekk. Riksmediene har lagt ned en rekke distriktskontor i de større byene, og både regionaviser og større lokalaviser legger ned lokalkontor og blir mer lokale. Paradoksalt nok skjer dette samtidig som samfunnet regionaliseres. Beslutningsmyndighet og makt skyves fra et lokalt til et regional nivå på en rekke områder. Mens mediene er opptatt av det lokale og det nasjonale, er mange bekymret for at det som er i mellom forsvinner i mediedekningen - at effekten av regionaliseringa havner i den journalistiske blindsona

Samtidig ser vi et annet tydelig trekk; nemlig en økende andel meningsjournalistikk; kommentar og analyse. Dreiningen fra «news» til «views» er en synlig trend over hele den vestlige verden. Gjennom meningsjournalistikken bidrar mediene til å sette dagsorden og skape debatt – begge viktige bidrag til et demokratisk samfunn.

I lys av dette er Nordnorsk Debatt en spennende nysatsing, der målsettingen til Nordlys nettopp er å forvalte en regional offentlighet. Vi har analysert de redaksjonelle kommentarene som er publisert på Nordnorsk debatt over en treårsperiode, og vi har intervjuet flere sentrale personer som arbeider med dette.

Studien vår viser flere interessante trekk. Det ene er at det regionale fokuset øker over tid. I 2015 var 11 prosent av kommentarartiklene skrevet med et regionalt utgangspunkt, mens over halvparten av stoffet var viet nasjonale saker. I 2017 var andelen regionale tema økt til 41 prosent. Samtidig var det nasjonale fokuset mer enn halvert. Andelen utenrikskommentarer gikk ned fra seks til 1 prosent, mens de lokale sakene økte fra 24 til 31 prosent. Det må karakteriseres som en markant dreining i geografisk fokus, nettopp mot ambisjonen om å bruke meningsplassen til å belyse regionale spørsmål i samfunnsdebatten.

Vi har også sett på hvilke tema som tas opp i de redaksjonelle kommentarene. Her er det ikke uventet politikk som dominerer gjennom alle tre årene. Totalt handler 41 prosent av artiklene om politiske saker, politisk dragkamp eller politikere. Samtidig spenner temaene i Nordnorsk debatt vidt. Kommentatorene skriver også om medier og ytringsfrihet, om næringsliv, klima, utdanning, likestilling, familieliv og barneoppdragelse – bare for å nevne noe. Sammenlignet med andre regionaviser vi har undersøkt i en tidligere studie, utmerker Nordlys seg nettopp med en større bredde i tematikken som blir tatt opp. Med denne tilnærminga bidrar Nordlys også til et mangfold, der flere ulike saker og perspektiv blir debattert i offentligheten.

Samtidig framtrer Nordlys som en viktig meningsbærer. I 75 prosent av artiklene argumenterer kommentatoren tydelig for et standpunkt, mens 25 prosent er mer åpne i formen. Og størst er andelen tydelige kommentarer når det handler om regionale saker. Med andre ord: gjennom Nordnorsk debatt forvalter Nordlys en rolle som en tydelig stemme i regional offentlighet, samtidig som redaksjonen bringer inn en variert mengde tema. Dette er det selvsagt i seg selv ingen garanti for at Nordlys ikke opptrer som ei vaktbikkje på vegne av Tromsøs interesser i regionale saker.  

Ei viktig utfordring er derfor knyttet til hvem som deltar og hvem sine perspektiv som snakkes fram. Vår analyse er begrenset til de redaksjonelt produserte kommentarene som er publisert på Nordnorsk debatt. Vi har så langt ikke analysert bidrag fra lesere. Men det skal vi gjøre – nettopp for å kunne si noe om hvem det er som deltar på denne regionale debattarenaen – og hvor i regionen disse stemmene kommer fra. Er det Tromsøstemmene som dominerer eller er det en plattform som samler debattanter fra Bindal til Kirkenes?

Nord-Norge er en region preget av spenninger og interne motsetninger – som i alle andre regioner. Konfliktlinja mellom sentrum og periferi går ikke bare mellom hovedstad og regioner; den er også tydelig innad i regionene. Lokaliseringsstridene er mange, og debatten om nye fylkesgrenser og ny regioninndeling har gått friskt. Ikke minst på Nordnorsk Debatt. Å få til en enhetlig oppfatning av hva som ganger regionen best, er vel nærmest en utopi. Like fullt gir denne plattformen nye muligheter til å diskutere overordnede regionale problemstillinger.

Uansett kan vi slå fast at Nordnorsk debatt bidrar til større mangfold både i en lokal, regional og nasjonal offentlighet. Redaksjonen provoserer, reiser diskusjoner og fremmer perspektiv som kanskje ellers ikke ville blitt diskutert. Disse blir også fanget opp av andre medier. En felles regional offentlighet kan bidra til at viktige spørsmål mellom det lokale og det nasjonale ikke blir oversett i den offentlige samtalen – samt bidra til å løfte blikket på hele landsdelen. I et demokratisk perspektiv kan det hindre at noen områder havner i en journalistisk blindsone.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer