Dersom politikerne hadde gått med på et nytt monsterbygg i Sorgenfri-fjæra, ville det blitt som en serieproduksjon av skrekkfilmer: "Monster 2". Coming soon to a scenery near you!

Det var vanskelig å tro det, men det sto faktisk svart på hvitt: på denne lille åkeren på Sorgenfri ser utbyggere for seg at det er plass til 400 boliger. Da skjønner alle hvordan det skal bygges: godt opp i høyden.

Nå blir det ikke noe av dette på en god stund, for i byutviklingskomiteen på torsdag var det ingen partier som ville fremme forslag om boligbygging her. Det betyr imidlertid ikke at saken ikke kan komme opp i kommunestyret. Trøsten får være at der vil den ikke få flertall. Tromsøs politikere har gjort sine erfaringer fra tidligere vedtak, prosjekter som skapte frustrasjon og sinne blant byens befolkning. Nå skal de bynære, grønne plettene kartlegges skikkelig, før det blir regulert ei eneste tomt. Verdiene man ser etter, er for eksempel folks bruk av områdene, artsmangfold osv. Det sier lederen i komiteen, Ragni Løkholm Ramberg.

Et steinkast lenger nord for Sorgenfri-åkeren ligger nybygget som i fjor ble det mest utskjelte i byen på mange år. På folkemunne kjent som “monsterbygget”, etter at det gikk opp for folk hvilken kjempekoloss kommunen hadde tillatt nedi fjæresteinene på vestsiden av Tromsøya.

I dag står “monsterbygget” der som en grell påminnelse om hvor galt det kan gå, når byggetillatelsene sitter like løst som hundrelappene i julehandelen. Dersom politikerne hadde gått med på å fylle åkeren rett sør for dette bygget med en ny mastodont med 400 boenheter, ville det blitt som en serieproduksjon av dårlige skrekkfilmer:  “Monster 2.” Coming soon to a scenery near you!

Jeg skjønner selvfølgelig utbyggerne. For dette er en av indrefiletene når det gjelder tomter i Tromsø. Nærhet til havet, ettermiddags og kveldssol, her vil folk betale godt for å bo. Og dess flere boliger man kan stappe inn på det beskjedne arealet, dess bedre blir fortjenesten.

Men dette ville vært kortsiktig politikk. Det som er et gode for mange, ville blitt en fordel for de få. Og vi ville fått nok en mur som stenger havet ute.

Utbyggerne lokket med at de skulle gjøre strandsonen her mer tilgjengelig. Hvordan skulle de klare det? Ved å valse ned biotopen for sjøfugl, småfisk og krepsdyr, slik at vi fikk spasere på asfalterte veier og samtidig føle oss som inntrengere i andre folk sitt private område?

Et tankeeksperiment: Hvordan ville Telegrafbukta vært dersom den hadde vært omkranset av høy blokkbebyggelse? Definitivt ikke så hyggelig.

Telegrafbukta er et flott sted, elsket av tromsøværingene. Så populært faktisk, at den blir som et  fugleberg på fine sommerdager: det er trangt om plassen. Det er i grunnen rart at en by på Tromsøs størrelse ikke har flere “kortreiste” badeplasser tilgjengelig. For til Telegrafbukta kan veldig mange sykle eller gå. Og det vil de også kunne gjøre til Sorgenfri-fjæra.

Når det gjelder Sorgenfri-fjæra, så trenger den ikke hjelp for å bli tilgjengelig. Den er det allerede. Her går mange sine daglige spaserturer, og skolene og barnehagene i nærområdet legger utflukter hit. Her kan ungene gå på oppdagelsesferd i flomålet, her er masse sjøfugl, fisk og spennende smådyr under tang og steiner. Verdien av nærhet til naturen er en kvalitet vi må ta vare på, samtidig som vi blir minnet på hva som alltid har vært en forutsetning for at det bor folk her oppe under iskanten: det rike havet.

I en by som sliter med svevestøv og forurensning trenger vi grønne lunger. Det er mange forslag til hva arealet i Sorgenfri-åkeren kan brukes til, hvordan det kan bevares og gjøres tilgjengelig, uten store inngrep. Landskapsarkitekt Ann-Kjersti Johnsen foreslo i fjor at kommunen innløser tomta og gjør den til et friareal, kanskje som en liten park, eller et område med muligheter for grønnsakparseller, for eksempel. Det viktigste er at dette forblir et rekreasjonsområde for alle.

Nå har arealplanen vært til behandling i komiteen. Administrasjonen hadde laget en ny plan, etter at fylkesmannen forkastet den forrige. I den nye planen gikk administrasjonen inn for friareal på Sorgenfri-åkeren. I byutviklingskomiteen var det altså ingen som tok til orde for utbygging her.

Det bør heller ikke resten av våre folkevalgte gjøre om saken skulle dukke opp i kommunestyret. Det er bygget svært mange boliger på Sør-Tromsøya de siste årene, ikke minst på vestsiden. Og det planlegges adskillig flere. Det er faktisk regulert langt flere boligtomter i kommunen, enn det er igangsatt.

Hvis vi ikke trenger å bygge i fjæra, skal vi heller ikke gjøre det. Fjæra er veldig mange steder rekreasjonsområder som bør bevares.

Folk må bo, ja visst. Men det ligger mye folkehelse i at vi trives også!

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nasjonalstaten Norge har akseptert at der bor samer innenfor landets grenser. Denne erkjennelsen har fått dyptgripende konsekvenser; nasjonalt ved at et samisk folkevalgt organ er opprettet og grunnloven endret og internasjonalt ved at Norge har sluttet seg til ulike folkerettslige konvensjoner.

1
72

Går man noen få år bakover i tid, var det få eller ingen som tvilte på at samene var et urfolk i Norge. De kom først til Nordkalotten. De var blitt fratatt både land og rettigheter. Sameland var okkupert og kolonialisert av sørnorske inntrengere.

2
16