Dessverre har Ap valgt å sitte i samme båt som Høyre og Frp i disse spørsmålene.

Leder i AUF Troms, Brynjar  Andersen Saus, hevder  i Nordlys 4. september at høstens klimavalg står mellom de som ikke tror på klimaendringer og  Arbeiderpartiet som vil ta Norge i en ny og grønnere retning. Dette synes å være en lite presis virkelighetsbeskrivelse. De toneangivende i alle partier, Frp inkludert, tror på klimaendringer, og de fleste også på at de er menneskeskapte. På den annen side finnes det klimafornektere blant velgerne i alle partier, og der skiller Ap seg ikke fra dagens regjeringspartier.

Skillelinjene i norsk politikk i dag står ikke mellom de som tror eller ikke tror på klimaendringer, men mellom de som er villige, eller ikke villige, til å starte på en økonomisk snuoperasjon for å redusere Norges totale CO2-fotavtrykk. Dette fotavtrykket inkluderer alt CO2 som slippes ut fra forbrenning av norskprodusert  olje og gass. Kostnadskrevende reduksjon av utslippene fra selve produksjonen gjøres for å gi inntrykk av at norsk olje og gass er renere enn andres. Men i det totale CO2-regnskapet er det jo slett ikke slik. Det som betyr noe er kostnadene ved produksjonen, eller mer presist, den energien som går med til å produsere en enhet fossil energi. Det er primært  dette som bestemmer hvor mye CO2 som slippes ut fra en enhet netto produsert energi. Her scorer land som Saudi Arabia langt bedre enn høyteknologisk norsk produksjon i Arktis, og er hovedgrunnen til at leteboring i disse områdene bør opphøre.

Klimaøkonomene strever med å beregne en prislapp på skadene som hvert tonn CO2-utslipp vil påføre verdensøkonomien i framtida. Norge tar i dag inntektene fra produksjonen, men betaler ikke denne prislappen fordi kvoteprisene er latterlig lave i forhold til realistiske estimater for hva de burde være. Slik vil det ikke komme til å forbli i framtida.  Norge vil måtte betale  den virkelige prislappen for utslippene vi velger som vårt levebrød, og dette vil underminere den nasjonaløkonomiske gevinsten av oljevirksomheten lenge før oljeselskapene går i minus og velger andre investeringsobjekter.

Skillelinjen i norsk klimapolitikk går mellom  de som tviholder på drømmen om oljeeventyret, og som fører norsk ungdom bak lyset ved å bygge opp om illusjonen om en langvarig ekspanderende oljevirksomhet i nord, og de som  arbeider for å realisere en helt annen drøm basert på framtidas løsninger og teknologi. Det er også en illusjon å tro at man kan satse på begge hester, klimaproblemet er for påtrengende til det. Nasjonens økonomiske muskler og ungdommen drømmer og skaperkraft må kanaliseres mot framtidas løsninger, ikke mot fortidas. Dessverre har AP valgt å sitte i samme båt  som Høyre og FrP i disse spørsmålene, og derfor er Ap ikke noe godt valg for dem som vil ha en framtidsrettet norsk klimapolitikk de neste fire årene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

KrF-leder Knut Arild Hareide sier at det må bli en pause i sentraliseringen, likevel svek han Finnmarks befolkning og sørget for en tvunget sammenslåing av Troms og Finnmark. Og det selv om befolkningen i de to fylkene var i mot det.

3
297

Antallet ryper i Norge er halvert. Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang, og økt dødelighet hos en rypebestand som allerede ligger med brukket rygg?

4
342