For oss som er interessert i fotball, er TIL et viktig symbol: «Vi kan banke søringan til tross for at vi har et barskere klima og mindre penger enn dem å rutte med». Foto: Tromsø IL

Klubben som ingen vil eie?

Jeg har tegnet et dystert økonomisk bilde av det å eie en fotballklubb. Likevel har TIL i dag et bedre utgangspunkt enn på lenge for å skape fotball­glede i Troms og Finn­mark.

Tromsø idrettslag (TIL) tok steget opp i vår øverste fotballdivisjon i 1986. Siden da har klubben kjempet utallige kamper for å overleve. Disse har foregått på to tett innvevde fronter. På den ene har klubben slåss mot nedrykk med ujamne mellomrom. På den andre fronten har det handlet om å unngå konkurs med jamne mellomrom. Det har vært vanskelig å finne en god langsiktig balanse mellom sport og økonomi. Problemet er utbredt både i Norge og i resten av Europa.

TIL har så langt prøvd ut to eiermodeller med blandet hell. Klubben har vært med­lems­­­eid i mesteparten av sin snart 100-årige historie. De ti siste åra har den imidlertid vært eid av aksjonærer. De sportslige resultatene har variert uavhengig av eierskapet. Økonomien har derimot vært stabilt elendig under begge modellene.

Eierne som nå kaster kortene, Troms Kraft (TK) og Sparebanken Nord-Norge (SNN), ser ikke lenger på det å eie en fotballklubb som en naturlig del av sin forretning. Som kommersielle bedrifter ønsker de å kvitte seg med underskudd og fokusere på kjernevirksomhet. Likevel inngår disse viktige institusjonene sammen med kommunen og lokale medier i et skjebne­fellesskap. De er alle avhengige av at vi som bor her lojalt støtter dem som borgere, supportere og kunder. Dette gjør mange av oss fordi vi har en sterk regional identitet. Den skaper varige lojalitetsbånd. For oss som er interessert i fotball, er TIL et viktig symbol: «Vi kan banke søringan til tross for at vi har et barskere klima og mindre penger enn dem å rutte med».

En tredje eiermodell kan nå være på trappene i TIL. Klubben kan i praksis bli personeid. En lokal «sjeik» skal nå i følge media være på vei til Alfheim for å føre samtaler om eierskapet. Han har god kunnskap om og lang erfaring med klubbdrift fra tidligere. Dette kan komme godt med fordi en viktig oppgave til en solid eier er å finansiere spillerkjøp og dekke klubbens løpende underskudd. At han må ha dype lommer sier seg selv. Få er så naive at de investerer i en fotballklubb for å oppnå avkastning. Da er det mer sannsynlig at de har sosiale motiver eller ønsker oppmerksom­het.   

Hvis nye eiere skal unngå at ei 30 årig historie gjentar seg, bør de meisle ut en langsiktig strategi med fokus på bærekraft – både sportslig og økonomisk. Det minst risikable er å legge til rette for at klubben kan utvikle talenter selv og så leve av pengene de selv tjener. Klubben skal eksistere også etter at støtten fra Trond Mohn opphører, og etter at siste tomta på Alfheim er solgt.

Selv om forretning er vesentlig, er en profesjonell fotballklubb mer enn en kommersiell bedrift. Klubben er en viktig kulturbærer og den ligner på en sosial institusjon gjennom relasjonene den har til tilhengerne. Disse blir da også ofte kalt klubbens sosiale eiere. Da er det kanskje på tide at de sosiale eierne igjen blir klubbens formelle eiere?

Noen frykter at labert oppmøte på årsmøtene kan gjøre det enkelt for en liten, men samstemt gruppe å «kuppe» klubben for så å satse over evne. Andre er opptatt av at medlem­mene mangler finansielle muskler. TIL har behov for å få tilført ganske mange millioner årlig for å kunne konkurrere økonomisk med sørnorske klubber som Brann, Molde, Sarpsborg, Strømsgodset og Vålerenga. Selv med Trond Mohn’s rause gaver vil dette være vanskelig å få til for en medlemseid klubb.

Sett gjennom økonomiske briller er det altså lite attraktivt å eie en fotballklubb fordi du da får ansvaret for å dekke varige underskudd. Likevel kan det finnes aktører som er villige til å finansiere det som kreves. Røkke og Gjelsten har subsi­diert Molde med mer enn 500 millioner siden 1995, mens Trond Mohn har tilført TIL mer enn 100 millioner det siste 10-året.

Jeg har tegnet et dystert økonomisk bilde av det å eie en fotballklubb. Likevel har TIL i dag et bedre utgangspunkt enn på lenge for å skape fotball­glede i Troms og Finn­mark. Klubben er kvitt tyngende stadionutgifter og balsfjordvinden blir utestengt når kortsidene snart blir lukket av boliger og tribuner. Klubben vil ha penger på bok når det store tomtesalget på Alfheim er gjennomført. Og de har en styreleder som har ei jernhånd på økonomien til tross for fjorårets tilbakeslag. Dessuten har TIL en utholdende velgjører samtidig som både SNN og TK fortsetter som rause sponsorer. Til slutt ramler det ut egenutviklede talenter på løpende bånd fra fotballakademiet, og klubben har en kreativ og uredd finsk trener som i fjor høst tryllet fram resultater da behovet var akutt. Kanskje er det likevel noen der ute som vil eie denne klubben?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse