Det står bær for minst 50-60 millioner og råtner på rot i Troms og Finnmark, fordi vi nektes å bruke naturen.

Det har utviklet seg et lovverk og et forvaltningssystem i Norge, hvor urettferdighet og etter hvert klasseforskjeller er økende, både internt i det samiske miljøet, og mellom norsk og samisk samfunn. Det er konflikt mellom de ulike verdensbilder, og uten en anerkjennelse av vårt nordlige verdensbilde, får vi aldri stoppet det ulmende misnøyen og sinnet som nå viser seg. Vi er bra dumme og underdanige, som finner oss i dette. For vi har en mulighet til å endre. 

Vårt samiske og nordlige verdensbilde

Vi er preget av et samisk, eller nordkalottsk verdensbilde, som har vært bærende i hundrevis av år. Naturen er det viktigste vi har: vi våkner om morgenen, ser ut av vinduet på været, sjekker skyer, havet og horisonten. Mye av tiden, i pausene på behagelige moderne jobber, brukes til å diskutere siste fisketur, hvor finner vi bær i år, hvilken fisk får de i fjorden nå, våren som aldri kom, blir det ryper i år, og er tjelden kommet tilbake i fjæra. Vi lever vårt liv inne, men i tankene er vi oftest på fisketur eller rypejakt, vi plukker bær, finner sennagress eller annet i naturen. Vi vet at gjennom å bruke naturen, vedlikeholder og verner vi den. Vi er, og arbeider i naturen, og en del av naturen. Naturen er vårt matfat, vår venn, vår psykolog, vår kino og vårt felles samtaleemne, som binder oss sammen i nord. Og rett under overflaten av kristendom, ligger vårt åndelige verdensbilde; det fins en ånd i alt, naturen snakker til oss, og vi vet vi kan helbrede og lege sår, om vi spiller på lag med naturen. Det er ikke mystisk, det er ikke gammeldags – det er vår nedarvede kultur. Samisk eller nordnorsk kultur – kall det hva du vil. Men anerkjenn at sånn er det.

«Du er norsk, du er norsk»

Mange av oss er vokst opp med skaller og komager på føttene, de typiske samiske sjalene i halsen, de karakteristiske samiske luene. Vi trodde lenge at det var umulig å gå med annet fottøy – norske fottøy var ikke bra nok i vår kulde. Det hadde vi hørt i generasjoner. Med hele vårt verdensbilde, og disse klærne, fikk vi høre «du er norsk, du er norsk, det samiske er lavmål, alt du har og tenker og gjør er norsk, det er norsk tenkemåte». Tilslutt tror mange på det. At alt vi gjør, og hele vårt verdensbilde er norsk. Det er det ikke. Det er del av en urgammel samisk tradisjon og verdensbilde, og som ofte er i fullstendig konflikt med den norske, eller vestlige tankegangen.

Vern: bruk eller konservering?

Alle er enige om at vern av natur er viktig – derfor svarer også vi samer ja til vern. Men, så kommer de norske tiltakene: vi stenger ute; sperrer av. Naturen skal være et vakkert glansbilde som alle skal kunne se på. Mens vi mennesker i nord, alltid har vært del av naturen og bruker den – gjennom tilstedeværelse ser vi og lærer av naturen, og vi verner den ved å være til stede, kunne natur og dermed oppnås en dyp respekt. Bruk er beste form for vern. Det er det eneste logiske vernet vi vet om. Vi blir dermed satt sjakk matt, når tiltakene er så forskjellig fra storsamfunnet til vår egen kultur, vi mangler ord for argumentasjon. Vel, nå har du argumentene. Fortell denne historien. Nå holder vi alle på å miste hele naturtilhørigheten og vårt verdensbilde, fordi vi ikke får dra til fiskevann, plukke bær på våre myrer, vi nektes å dra på fjellet på naturlig vis.

Motorferdselloven – stjerneeksempel på diskriminering

Staten verner på den norske måten som er i total konflikt med oss. Motorferdselloven er basert på norsk tankegang om vern, ikke den samiske – og har enorme konsekvenser. En hel næring er nærmest utradert som følge av motorferdselloven: hele utmarksnæringa er nærmest borte. Visste du for eksempel at bærsanking og innlandfiske ikke regnes som næring? Det står i loven! Undertegnede driver mao et firma med omsetning fra sanking på 1,2 millioner kroner, men som ikke er næring, og kan dermed nektes å dra på jobb! Forstå det den som kan. Etter at motorferdselloven kom, har utmarksnæringa nærmest blitt radert bort. Det står bær for minst 50-60 millioner og råtner på rot i Troms og Finnmark, fordi vi nektes å bruke naturen. Og man kaller vår bruk av transportmidler til naturen for fornøyelseskjøring?? Det er totalt meningsløst og svært provoserende for den jevne bruker i nord, som er vokst opp med viktigheten av nærhet til natur. Selvfølgelig skal vi kunne bruke moderne hjelpemidler – vi lever i 2017, og det er helt feil å si at en firehjuling eller snøscooter ødelegger naturen i nord.

Sviket fra Sametinget

Sametinget har sviktet samiske utmarksbrukere fullstendig. I stedet for å se på balanse og helhet, har de valgt side, og jobber for ytterligere vern av reindrifta, på bekostning av andre brukere. Reindrifta skal selvfølgelig ha sin beskyttelse, men lovverk og forvaltning er nå helt ubalansert, og i stedet for vern, har man plassert reindrift øverst på hierarkiet og kan bestemme over andre, mens fastboende står nederst med lua i hånden. Regelverket må harmoniseres – vi må få like rettigheter til bruk av naturen, og til næring i naturen. Da sametinget skrev sitt høringsnotat om endringer i motorferdselloven, var deres viktigste bekymring om reindrifta fortsatt fikk sterkt nok vern, ikke det faktum at utmarksbrukere og andre næringsutøvere i naturen er fratatt sin rett til å leve og arbeide i naturen. Hele vårt nordlige verdensbilde smadres, med Sametingets velsignelse. Nordkalottfolket var de eneste som leverte en høringsuttalelse som tok opp diskrimineringen av utmarksbrukerne.

I tillegg har vi plan- og bygningsloven som nekter oss å sette opp gammer, eller bårstuer i hagen til overnatting av sommergjester. Den tvinger oss til store ventilasjonsanlegg i hus i Karasjok, med kulde ned mot 50 minus. Og alle garnrestriksjoner i vann, som gir tusenbrødring, dårlig kvalitet, og til sist tap av vår livsviktige naturkunnskap. Ære være kjeltringene - de som bryter loven, drar til myrer og vann ulovlig og risikerer store straffer. Det er de jeg må snakke med, for å få vite tilstanden i vannene rundt meg, om der er bær på myrene. De kjører ulovlig, og gjør en viktig jobb i å holde  naturkunnskapen i hevd. Naturkunnskapen danner grunnlaget for samisk kultur, vårt verdensbilde og mening med livet. Hvor er Sametinget når disse grunnleggende utfordringer tas opp? Kofter og språk gjør ingen same. Det er vårt felles verdensbilde - et liv i og med naturen, som binder oss sammen.

Ta grep

Sametinget er antakelig den eneste instansen som kan ta opp kampen om likeverdig utmarksbruk, og forhandle frem endringer med staten. Ingen andre bryr seg – verken AP, Høyre, SP eller FRP har vist interesse for utmarksbrukere eller utmarksnæring. Ei heller de store partiene på Sametinget. Ingen vil ta tak i det som er grunnleggende diskriminerende, for eksempel en motorferdsellov som strider fullstendig mot folks rettsoppfatning og verdensbilde. De riktige folkene må styre Sametinget, det nytter ikke med de som helst vil konservere et glansbilde som ikke finnes.

Så, min konklusjon: skriv dere inn i valgmanntallet til Sametinget. Stem så til valget. Om ikke annet så for de generasjoner som kommer. Om du sjøl ikke bryr deg, tenk på dine barnebarn og unn dem å ta del i den flotte nordlige kulturen og naturnærheten vi har. For sann mine ord: gjør vi ikke noe så, så er vår nordnorske og samiske kultur borte om få generasjoner. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Bit for bit blir det lagd opp til ei nedbygging av regionale institusjonar og regional makt i Finnmark.

2
165

Forsvarsministeren er ute i media med kritikk av Arbeiderpartiet angående 339-skvadronen på Bardufoss. Faktum er at argumentasjonen for å flytte hele skvadronen med tilhørende maskiner fra Bardufoss til Rygge, igjen ikke holder mål.

1
89