Betydningen av samiske klesplagg og hva man kan tolke ut fra dem, virker tidvis som fullstendig synsing for meg.

Som oftest er det ganske vanskelig å skille samer fra andre borgere. Språket, tradisjonene og verdiene er lite synlig på gata i for eksempel Tromsø, Trondheim eller Bodø, selv om alle disse byene ligger i Sápmi – Sameland. Noen ganger kan man likevel, om man er særdeles oppmerksom, oppdage et spesielt klistremerke på et mobildeksel, en lue med et spesielt mønster, eller en spesiell veske av skinn. Da vet du at personen muligens er av samisk avstamming. Andre ganger må man i snakk med den eventuelle samen for å komme til bunns i gåten. Da kan en grundig analyse av navn, tonefall og geografi ofte gi et klart svar.

Noen ganger skjer det derimot noe i befolkningen som gjør det mulig å fastslå etnisiteten til mange personer samtidig, og med en feilmargin lik null. Dette fargerike fenomenet hender flere ganger i året, blant annet 6. februar, 10. april og 17. mai. For på samenes nasjonaldag, den internasjonale koftedagen, og Norges grunnlovsdag står nemlig mange samer frem i lyset, og viser offentligheten hvem de er. Dette gjør de ved å ta på seg sin dyrebare gákti – gáppte – gápttie – gapta, sin samiske kofte.

For noen (les: de fleste nordmenn) sier ikke kofta annet enn at personen er en same. For andre (les: de fleste samer) sier kofta mye mer. Den forteller ikke bare noe om hvor du geografisk er fra, eller hvilken slekt du hører hjemme i, den kan også vise din personlige stil, ditt forhold til samisk kultur, eller din dagsform. Og nå lurer du sikkert på hvordan i alle dager en nasjonaldrakt kan gjøre det. Tro meg, det lurer jeg også på. For betydningen av samiske klesplagg og hva man kan tolke ut fra dem, virker tidvis som fullstendig synsing for meg. Koftetradisjonene og de uskrevne reglene rundt kofta er bare noe jeg ”vet”, noe jeg kjenner på magefølelsen, noe jeg vanskelig kan forklare.

Sett fra en utenforståendes synspunkt kan koftenormene virke merkelige, og kanskje litt strenge. Utgangspunktet for å kunne bruke kofta er nemlig samisk avstamming, og det er kun samer som kan bruke kofta. Unntaket er om du gifter deg med en same, eller du er en offentlige person, som ordfører, kongelig eller tydeligvis Kiwi-ansatt.

Videre finnes det strenge regler for hvem som kan bruke hvilke kofter. Om du vanligvis kler deg i Tromsø-/Ullsfjord-kofte, og dukker opp på samefest i en kofte fra Snåase/Snåsa, må du regne med å svare på spørsmålet ”KORSNRSAME HAR DU GIFTAMED?” utallige ganger den kvelden. Og jeg kan love deg det blir rar stemning om det viser seg at du hverken har slekt fra Snåsa, eller har giftet deg sørover. Det er nemlig slekten din eller ekteskap som bestemmer hvilke kofter du er tillat å bruke.

Koftenormen om slektstilhørighet kan sammenlignes med normene for norske etternavn. Du arver navn etter foreldrene, men det er mulig å bruke navnene til personer lenger bak i slekten. Om du derimot ut av det blå begynner å bruke det spesielle etternavnet til en nyhetsreporter du så på TV i forrige uke, fordi ”det va så fint, og ved å bruke etternavnet hennes ærer æ det”, er det ganske så merkelig.

Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvorfor det ikke er greit for andre å bruke kofta. Noen ønsker å bruke kofta fordi en er så fin, andre fordi de har en eller annen tilknytning til den samiske kulturen. For meg er det vanskelig å svare disse ofte hyggelige og engasjerte ikke-samene. ”Hakke peiling, det blir bare ikke helt rett” er ikke et tilfredsstillende svar. Da har jeg erfart at det letteste er å forklare dem hva du vanligvis forteller verden når du tar på deg kofta. Nemlig at du er same, og hvor du eller slekta di kommer fra.

Selv om det finnes strenge regler for hvem som kan bruke hvilke kofter, finnes det stor frihet til  utformingen av den enkelte kofta (om du skulle ønske noe annet enn den helt tradisjonelle utformingen). Så lenge du holder deg innafor den riktige koftetypen, kan du eksperimentere med stoff, farger, bånd og tilbehør. Det finnes utallige partykofter med spennende stoffer og med tyllskjørt under, og jeg kan huske å engang ha sett en paljettkofte i gull. Her er det bare fantasien og økonomien som setter grenser for kreative samer.

Begynner du derimot å eksperimentere med visse snitt eller deler av kofta, opererer du i koftemønstrenes gråsoner, og plutselig har du ikke lenger en kofte, men samisk design. Det er tillatt å gjøre dette, så lenge du ikke kaller det en kofte. Grensene for utvikling av kofta og varierende koftemoter er et spennende tema, som jeg tror det samiske samfunnet kan ha godt av å tenke gjennom. Skal samboere kunne bruke hverandres kofter? Hvor mange elementer kan man fjerne fra en kofte, og fremdeles kunne kalle det en kofte? Og hvem er det som har rett til å bestemme dette?

De strenge reglene for hvem som er berettiget til å bære kofta, og friheten de berettigede har i den personlige utformingen, gjør kofta til en sterk og klar identitetsmarkør. Enn så lenge har kofta en sentral plass i samisk kultur. Jeg for min del, gleder meg til å følge med på koftas utvikling, og hvordan koftenormene tilpasser seg det moderne samfunnet. Og jeg gleder meg i alle fall til å se neste års koftemoter. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
96