Kommentariat i blodtåka?

Nordlys manglet en selvstendig stemme i Giske-saken, mener Tove Karoline Knutsen.

 
For noen dager siden kom en interessant artikkel på trykk i Nordlys og Nordnorsk Debatt. Det var redaktør Arne O. Holm som leverte en saftig og presis kritikk av norske mediers massive dekning av den såkalte Giske-saken. Det norske «kommentariatet» har, ifølge Holm, opptrådt både som domstol og parlament i saken. På alle plattformer har synspunkter og påstander flommet; fra morgensendinger via papirutgaver til nye kommentarer på medienes egne nettsider. De samme aktørene har i tillegg løpende intervjuet hverandre om saken og vært rørende samstemt, påpeker den erfarne journalisten. Arne O. Holms tankevekkende analyse fikk meg til å gjennomgå min egen opplevelse av de siste ukers begivenheter - særlig med tanke på hvordan media har dekket, analysert og framstilt hele dette store og kompliserte saksfeltet som nå rulles ut i offentligheten.

Da #metoo-kampanjen nådde Norge på tampen av fjoråret, slo den inn i det politiske landskapet med full kraft. Like før julefreden senket seg, kom varsler fra flere kvinner i Arbeiderpartiet og AUF om upassende og dårlig oppførsel fra partiets nestleder Trond Giske. Ingen bør undres over at varslingssakene mot Giske fikk massiv medieoppmerksomhet. Arbeiderpartiets nestleder har i mange år vært en av landets mest profilerte politikere, og de alvorlige varslene mot ham - som han selv delvis har innrømmet - må behandles deretter. Derfor var det helt riktig at Trond Giske måtte trekke seg som nestleder i partiet. Når jeg likevel slutter meg til Arne O. Holms kritikk av kommentariatets rolle i denne saken, har det med flere forhold å gjøre. 

En klar avsporing var at pressen fikk en uimotståelig trang til å håndtere flere tunge perspektiver samtidig, istedenfor å ha fokus på varslersakene. Det gjorde bildet forvirrende og motsetningsfylt for de mange som ønsket å forstå hvordan denne oppsiktsvekkende saken ble håndtert av landets største parti. Og mens den berømte blodtåka etter hvert drev inn over medie-Norge, strømmet det på med «informasjon» fra anonyme kilder om bitter maktkamp i Arbeiderpartiet, med detaljerte beskrivelser om alt som skal ha foregått på diverse møter. At de som var tilstede på møtene stilte seg hoderystende uforstående til store deler av denne informasjonen, gjorde visstnok ikke inntrykk. Dekningen av en angivelig ugrei stemning i Arbeiderpartiet og påstanden om maktkamp forkledd som varsling har rett og slett vært sterkt preget av dårlig kildekritisk arbeid. 

Mennesker som har viktige lederposisjoner må finne seg i å bli vurdert, veid og målt når dramatiske hendelser rammer den virksomheten man har ansvar for. Men medias intense søkelys på Jonas Gahr Støres håndtering av Giske-saken antok etter hvert voldsomme dimensjoner. Hver eneste uttalelse og hvert eneste resonnement ble analysert, dissekert og kritisert. Støres ordbruk, tonefall, ganglag og skjortefarge ble vektlagt og kommentert i det som fortonet seg som en slags føljetong av typen «Jonas-minutt-for-minutt». Mediedekningen var generelt negativ, uten at det var mulig å forstå hva Arbeiderpartiets leder burde gjort annerledes. Sett i etterkant fortoner dette seg som enda mer absurd, fordi både media og allmennheten nå mener at Jonas Gahr Støres håndtering av Giske-saken har vært utmerket og nærmest satt en standard for hvordan slike saker skal gripes.

Så sprakk #metoo i borgerlig leir. I løpet av årets første dager ramlet skjeletter ut av skapene både i Høyre, FrP og KrF. Så langt ser det ut til at det dreier seg om flere og muligens mer alvorlige forhold enn det som framkommer i Giske-saken. Derfor var det besynderlig å være vitne til medias famlende tilnærming da de nye varslersakene kom opp i borgerlig leir. Det var som om lufta var gått ut av et samlet medie-Norge. Det kan henge sammen med at flere medier kritikkløst hadde satset på at #metoo kun angikk Arbeiderpartiet. Flere kommentatorer hadde gang på gang slått fast at det har vært en «råtten kultur» i Arbeiderpartiet, uten å antyde at varslersaker muligens kunne komme også i andre partier. De første dagene kunne derfor Erna Solberg, Siv Jensen og Knut Arild Hareide holde en god armlengdes avstand til avsløringene i egne partier. Statsminister og finansminister slapp unna med rituelle knebøyninger og flaue, uengasjerte beklagelser da de endelig kommenterte varslersakene i offentligheten. Statsminister Erna Solberg presterte til og med å si at Unge Høyre-lederens avgang var «trist for Kristian og trist for partiet». Ikke et ord ble sagt om jentene som hadde varslet om omfattende trakassering fra lederen i ungdomspartiet. Det er oppsiktsvekkende dårlig håndtert av landets mektigste politiker. Og det er først nå, flere dager etter at boblen sprakk på borgerlig side, at mediene har samlet seg til en smule kritikk av Høyres partileder og landets statsminister. Finansminister Siv Jensen, derimot, kan lene seg tilbake uten plagsomt mas fra journalister. 

Hvordan har så Nordlys håndtert #metoo? Ikke så veldig mye bedre enn andre presseorganer, for å være ærlig. Det begynte ikke så verst, med en mer selvstendig analyse av Giske-saken og av Arbeiderpartiets håndtering av denne. Men det varte ikke lenge før tsunamien av samstemmighet fra Akersgata feide inn over redaksjonslokalene i Tromsø og fikk avisen inn i folden. Det er synd. I nettopp en så stor, viktig og vanskelig sak som #metoo skulle jeg virkelig ønske at Nordlys kunne ta plass i det nasjonale mediebildet med en egen selvstendig stemme. Nord-Norges største avis blir ofte hørt når viktige saker kommer opp på den rikspolitiske dagsorden. Det er bra for oss i nord og for den offentlige samtalen generelt. Mitt budskap er at Nordlys nå bruker erfaringene fra de siste uker til å vise vei med kritisk, selvstendig og grundig journalistisk arbeid i saker der resten av medie-Norge har en tendens til å forsvinne inn i blodtåka. 

 
 
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse