Kommunene trenger vedlikeholdspolitikere

Alle har hørt om «helsepolitikeren», «skolepolitikeren», «idrettspolitikeren», «miljøpolitikeren», «samferdselspolitikeren» og «eldrepolitikeren». Hvor mange har hørt om «vedlikeholdspolitikeren»?

Tromsø kommune bruker dramatisk lite på vedlikehold. Uansett om det er rød eller blå side som har styrt så har vedlikeholdsbudsjettet vært budsjettaperen. Kommunen trenger vedlikeholdspolitikere.

Det er populært med sektorpolitikere i politikken. De fleste store samfunnsområdene har sine sektorpolitikere. Alle har hørt om «helsepolitikeren», «skolepolitikeren», «idrettspolitikeren», «miljøpolitikeren», «samferdselspolitikeren» og «eldrepolitikeren». Hvor mange har hørt om «vedlikeholdspolitikeren»? Hun som står på barrikadene i budsjettdebattene om å presse opp FDV-budsjettet (forvaltning, drift og vedlikehold) til kommunen. Om så bare fra 47 kroner per kvadratmeter til 53 kroner.

Dette er ikke til forkleinelse for de andre sektorpolitikerne. De gjør en viktig innsats for sine områder. Deres seiere har ofte gjenklang i store valgløfter og nesten ingenting er hyggeligere for en politiker enn å være med på å åpne en ny skole, nytt sykehjem, ny veg eller et nytt svømmebasseng. Hvor mange velgere merker om det kuttes litt i vedlikeholdsbudsjettet for å få dette til? De merker det ikke med en gang, men de merker det om 20-30 år når den gamle skolen, som ikke har blitt vedlikeholdt, må rives og det må bygges en helt ny skole. Det skjedde i Tromsø med både Tromstun og Sommerlyst skole. Nesten 800 millioner kroner ble brukt på to nye (og fine) skoler. Selv om det var riktig å bygge nytt når man var kommet i den situasjonen man var i, så ville det ha blitt betydelig billigere dersom politikerne på 80- og 90-tallet hadde prioritert løpende vedlikehold.

Staten er blitt betydelig flinkere de siste årene på å ta vare på sine bygg. Det stilles krav til statlige virksomheter om at de må sette av penger til vedlikehold av sine bygg, ofte gjennom husleie til staten selv ved Statsbygg. Fylkeskommunene er ikke like flinke som staten, men betydelig bedre enn kommunene. Blant kommunene er Tromsø blant de aller dårligste. En sammenligning (ASSS-rapport fra 2016) av de 10 største kommunene viser at gjennomsnittet var 108 kroner per kvadratmet, i Tromsø ble det kun brukt 47 kroner per kvadratmeter. Rapporten konkluderer med at «Tromsø kommune ser ut til å gå i retning av å bruke minst mulig midler til vedlikehold av kommunens byggningsmasse og brukte i 2015 bare 47 kr/kvm, noe som er godt under halvparten av det som regnes som nødvendig for å sørge for et verdibevarende vedlikehold på sikt». Sakt på en annen måte, så beskriver rapporten en situasjon hvor Tromsø kommune bruker så lite på vedlikehold at verdien på kommunens bygg faller i verdi.

På tross av dette er det ikke kommet noe «vedlikeholdsløft». Det er ingen «vedlikeholdspolitikere» som legger sin politisk kapital i å styrke vedlikeholdet. Det ligger svært liten politisk gevinst i å være «best på vedlikehold». Partiet Venstre forsøkte i de første budsjettforhandlingene i 2013 med den blåblå regjeringen å virkelig prioritere vedlikehold av jernbane. De fikk til 550 millioner kroner i vedlikeholdsløft, men fikk knapt noe medieoppslag og strategene konkluderte med «null politisk gevinst». Ved de neste forhandlingene ble partiets handlingsrom heller brukt på små og mellomstore tiltak av ymse karakter.

Heldigvis finnes det eksempler på at i hvert fall på noen områder så skjer det endringer. Både velgere, media og politikere ser ut til å skjønne at veivedlikehold nesten er viktigere enn nye veier. Et av de smartere grepene som er gjort i Tromsø kommune rundt Tromsøbadet er at det i driftsmodellen til Tromsøbadet KF er det lagt som forutsetning at opp mot 5 millioner kroner av inntektene hvert år skal avsettes til fremtidig og løpende vedlikehold. Dette for å hindre at Tromsøbadet skal komme i en situasjon som mange av de andre svømmehallene i Tromsø har kommet i. Inntektene fra drift har gått inn i det store kommunale sluket, og begrensede midler til vedlikehold er kommet tilbake.

Det er absolutt lov til å håpe at det kommer flere vedlikeholdspolitikere inn i kommunestyrene i 2019, men det er nok tryggere å heie på løsninger som sikrer tilstrekkelig vedlikehold uavhengig av skiftende politiske vinder.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse