Skolemiljøet, læringsmiljøet og lærernes hverdag må preges av helt andre ting enn tester, prøver og skåringer dersom mobbing faktisk skal reduseres, skriver Edvin M. Eriksen. Foto: Colourbox

Kompetansemål, prestasjonskrav og mobbing i skolen

Lærere og skolens ledelse må bli bedt om å prioritere slike miljømessige tiltak – på topp! Foran alle krav om økte faglige prestasjoner i realfag.

Enda en gang uttaler kunnskapsministeren at det skal være nulltoleranse for mobbing- og enda en gang viser det seg at andelen elever som mobbes og trakasseres ikke er blitt redusert. Elevundersøkelsen 2017 viser at 7,8 prosent av elevene i femte klasse blir mobbet av medelever. Denne tragiske økningen med store skadelige og varige konsekvenser for titusenvis av elever skjer på tross av alle flotte ord og taler presentert av alt fra våre kongelige,  politikere – til ordførere og skoleledere. Økningen skjer på tross av stadig økt fokus på reglement og satsing på statlig, fylkeskommunale og kommunale mobbeombud.  De fine ordene –mantraene- gjentas år etter år –uten virkning. Hvorfor?

Svarene på et slikt sammensatt problem er naturligvis mange, men noen svar utpeker seg som langt mer tydelige enn andre. Det mobbeforskere kan fortelle er at det lenge har vært gode og virkningsfulle tiltak tilgjengelige – for eksempel omfattende anti-mobbeprogram. Problemet er at slike omfattende program ikke gjennomføres slik som forutsatt. Arbeidet blir ikke prioritert. Arbeid mot mobbing tilsidesettes i skolehverdagen når myndighetene – politikere, gang etter gang løfter fram andre satsingsområder som må ha plass foran alt annet.

Arbeid mot mobbing handler først og fremst om å utvikle relasjoner og relasjons-kompetanse. Lærere må ha omfattende kompetanse i hvordan klassemiljø og skolemiljø kan utvikles i positiv retning. Lærere må ha kompetanse i hvordan relasjoner mellom elever kan forbedres – og de må ha kompetanse som kan kvalitetssikre relasjonene mellom lærere og elever. Og – ikke minst; Lærere og skolens ledelse må bli bedt om å prioritere slike miljømessige tiltak – på topp! Foran alle krav om økte faglige prestasjoner i realfag.

Det som nå har skjedd over mange år er at lærere og skoleledere har blitt avkrevd stadig sterkere satsing på fag som kan bedre prestasjonene på PISA-målinger og Nasjonale prøver. Fra direktorat og departement har det vært et helt ensidig fokus på realfag og realfagskompetanse. Når slike omfattende tiltak så ensidig løftes fram som det skolene må satse på – må naturligvis andre tiltak i skolen prioriteres ned. Det handler om tid og penger – hva lærerne må bruke tid på. Så kommer det overdrevne rapporteringssystemet i tillegg.

Realfag og målbar kunnskap er naturligvis viktig, men i skolen vil det alltid handle om hva som kommer først og hva som kommer sist når lærerne og skoleledelsen skal prioritere tidsbruken. Da taper kampen mot mobbing. Etter Kunnskapsløftet har skolesystemet blitt oversvømt av faglige kompetansemål, målstyring og målrapportering. Det aller meste av debatt om skole har handlet om satsing på realfag- spesielt matematikk. Det har vært et skadelig fokus på en oppfatning om at den største utfordringen i skolesystemet er at lærere ikke er kvalifiserte fordi de ikke er kompetente nok i matematikk – og at norske elever må prestere bedre i de realfagene som måles og telles i Pisa-rapportene.

Bedre realfagskompetanse blant lærerne reduserer i alle fall ikke mobbing i skolen. Matematikkprofessorer kan veldig lite om elevmiljø. I omfattende undersøkelser er det kartlagt at det lærerne selv sier de mangler kompetanse på det er å hjelpe elever med lærevansker og psykiske vansker. Det mobbeforskere sier er at lærerne trenger tid og kompetanse i å utvikle gode relasjoner og det å utvikle bedre sosialt miljø i klasser og på skoler.  

Pisa-rapportene fra OECD (en europeisk organisasjon for økonomisk vekst og utvikling) har ingen måltall for sosial kompetanse, relasjons-kompetanse eller psykisk helse hos barn og unge. Hos OECD er ikke slikt vektlagt – til tross for at det «å ha det bra» med seg selv og andre er selve grunnfjellet for å kunne lære fag. Arne Holte, professor og fagdirektør ved folkehelseinstituttet har sammen med flere andre ledende fagpersoner reagert på en sterk økning av et helsefarlig stressnivå i norsk skole; «Det hjelper hverken barn, voksne eller samfunn om vi rangeres bitte litt høyere eller lavere på en internasjonal liste over smale prestasjoner i noen få fag.»

Skolemiljøet, læringsmiljøet og lærernes hverdag må preges av helt andre ting enn tester, prøver og skåringer dersom mobbing faktisk skal reduseres.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer