Grunnloven har altså endret seg betraktelig de siste 200 år. Så også språket.

Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll allerede den 16. mai 1814. Hva skjedde så den 17. mai? Da valgte representantene, uten noe bidrag fra Nord-Norge, den danske prinsen Christian Fredrik til konge av Norge. Som en del av festlighetene fikk han også overrakt ett eksemplar av den nye grunnloven som ble datert samme dag. Grunnloven bygde på moderne prinsipper om statssuverenitet, folkesuverenitet, maktfordeling og rettigheter til borgerne. Samtidig inneholdt den bl.a. et forstemmende forbud mot jøder, munkeordener og jesuitter. 

Norge har per i dag verdens nest eldste grunnlov, kun den amerikanske er eldre. På tross av at grunnlovskonservatismen stod sterkt både under og etter unionstiden med Sverige, er de opprinnelige bestemmelsene blitt utsatt for til dels store og nødvendige endringer. Visstnok er bare 23 bestemmelser uberørte av de senere generasjonenes korrigeringsbehov. De øvrige bestemelser har frem til tirsdag for to uker siden gjennomgått til sammen 315 endringer. Nå er det ikke slik at endringer er noe iboende negativt, og grunnlovsfedrene tok da også med en egen bestemmelse om hvordan slike endringer skulle gjennomføres. Den første endringen inntraff da også allerede i 1821, hvor menn i Finnmark, herunder reineiere, fikk stemmerett selv om de ikke eide jord. 

Grunnloven har altså endret seg betraktelig de siste 200 år. Så også språket. Allerede i 1903 vedtok Stortinget det som er omtalt som en lett språklig modernisering av konstitusjonen. De hyppigst gjennomførte endringene siden den tid skyldes behovet for å utbedre språkfeil som snek seg inn i grunnlovsendringene etter 1903, særlig i de senere tiår. Poenget er nemlig at alle slike endringer skulle gjenspeile språknormen fra 1903. Følgelig har da også flere argumentert for en språklig revisjon av grunnloven, og for to uker siden ble denne revisjonen vedtatt. Grunnloven foreligger nå i to likestilte målformer; en lett konservativ bokmålsversjon utarbeidet av professor Vinje og en nynorskversjon utarbeidet av et utvalg ledet av professor Graver. 

Nå er vel ikke et jubileum i seg selv en god nok grunn til å skulle endre på noe, men ønsket om å gjøre noe med den foreliggende grunnloven hadde eksistert en god stund, og det oppseilende jubileet ble en katalysator for slike forslag. Stortingets presidentskap nedsatte derfor et menneskerettighetsutvalg i 2009 som avga sitt forslag til endringer i 2011. Totalt var det tale om 22 nye og gamle paragrafer om menneskerettigheter.  

På tirsdag i forrige uke forestod så Stortinget de største endringene i grunnloven siden unionen med Sverige ble inngått i 1814 og oppløst i 1905. I stor grad er dette en samling av de tidligere spredte menneskerettighetsbestemmelsene i grunnloven, samt en betydelig tilføyelse av nye sentrale menneskerettigheter. De nye menneskerettighetene i grunnloven er sterkt inspirert av internasjonale konvensjoner som allerede er gjort til norsk lov. Ved å grunnlovsfeste dem blir de imidlertid både mer synlige, og de oppnår en høyere rettslig status. En grunnlovfesting av en rekke nye menneskerettigheter kan nok derfor også ses på som et uttrykk for konstitusjonell stolthet, samtidig som man også ønsker å gjøre disse bestemmelsene mer motstandsdyktige mot endret politisk vilje. Står rettighetene bare i en ordinær lov, kan et flertall på Stortinget i prinsippet endre dem i en fei, mens endringer av grunnloven tar mer tid og krever en større grad av oppslutning. Vedtakelsen av de nye rettighetene vil derfor utgjøre en reell begrensning av Stortingets maktutøvelse overfor borgerne.

Etter vårt syn er det derfor litt betenkelig at disse forslagene spilte en underordnet rolle i valgkampen i 2013 og at folket dermed fikk liten oppfordring til å mene noe om dette. Faktisk har det vært ganske stille om disse forslagene helt fram til den seneste tid. Ikke før på oppløpssiden for vedtakelsen har man kunnet lese i dagspressen om hvorfor, eventuelt hvorfor ikke, de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene bør inntas i grunnloven. Det har bl.a. også vært noe diskusjon om utformingen av forslagene til enkelte av de mer uomtvistede sivile og politiske rettighetene, og om det er klokt å gi så mange rettigheter grunnlovs rang. Frontene har faktisk vist seg å være nokså steile, ikke bare blant juridiske eksperter, men også på politisk hold. 

Tirsdag 13. mai ble likevel hoveddelen av forslagene vedtatt. Noen mener nok at for mye ble tatt med, andre at ikke nok slapp inn. Det er ofte ensbetydende med et godt kompromiss. De som fremstår som den store vinneren er barna. Ikke bare ble det vedtatt en ny grunnlovsbestemmelse om respekt for barns menneskeverd, integritet og medbestemmelse (§104), men det ble også vedtatt en bestemmelse om rett til utdanning (§ 109), og en bestemmelse om varetakelse av miljøet, også for fremtidige generasjoner (§ 112).

«Kongeriget Norges Grundlov» er dermed blitt til «Kongeriket Norges grunnlov» og «Grunnlov for Kongeriket Noreg», samtidig som menneskerettsfanen svaier stolt over Stortingsbygget, også for våre barn. Måtte hell og lykke følge vår «nye» grunnlov på ferden!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Mikal Nerberg, førstekandidat i Troms for Miljøpartiet de Grønne. Han er bosatt i Lyngen

Nordlys bekymrer seg på lederplass for at vi i De Grønne kan få regjeringsmakt etter høstens valg. De bør heller frykte hva som skjer om Norge fortsetter som før, altså med stø kurs mot miljøkatastrofe.

2
161

Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet prøver nå å vri debatten angående hærens helikopter til å dreie seg om NH90 og redningshelikopter.

2
293