Statoils Øystein Michelsen og Nordkapp-ordfører Kristina Hansen (t.v.) feirer beslutninga om ilandføring og terminalbygging på Veidnes i Nordkapp i februar 2013. I dag er planene skrinlagt - og en skuffet stortingsrepresentant Ingalill Olsen (Ap) konverterer fra ja til nei når det gjelder petroleumsvirksomhet i Lo-Ve-Se. Foto: Eirik Palm / Stortinget

Lei av å bli lurt - jeg konverterer

Med denne konklusjon er mitt råd til Lofoten og Vesterålen: Si nei til utbygging av LoVeSe! Det er ikke nok positive effekter av en utbygging til lokalsamfunnene. Erfaringa med at finnmarkingene er holdt for narr i 5 år har ført til at jeg fra nå skifter side.

For 5 år siden holdt Statoil en stor fest på Veidnes i Nordkapp kommune. Anledningen var å markere at Statoil hadde vedtatt å ilandføre oljen fra Johan Castberg-feltet til Veidnes. Når Statoil igjen besøkte Nordkapp kommune 9. mars i år, var beskjeden at dette ikke skjer likevel.

Finnmark Aps politikk er at våre naturressurser skal gi vekst og utvikling i Finnmark. Finnmark Ap var positiv til denne utbyggingen, ut fra muligheten til ny aktivitet og nye arbeidsplasser i Nordkapp kommune. Vi hadde sett hva industrieventyret Snøhvit hadde gjort for Hammerfest. Finnmark Ap ønsket en lignende positiv utvikling både for Nordkapp - og etter hvert i Øst-Finnmark.

Vi mente at fordelene for Finnmark var betydelig større enn mulige negative. Samarbeidet med fiskerne hadde gått godt når det gjelder gassrørtraséen til Melkøya, og oljeselskapene hadde samarbeid med lokale fiskere knyttet til beredskap. Men vi var ufravikelige, det skulle gi arbeidsplasser, vekst og utvikling. Slik blir det altså ikke med Johan Castberg-feltet. Det siste vi nå kan håpe på, er skip-til-skip omlasting. Men dette gir kun små lokale ringvirkninger.

For meg som tidligere leder i Finnmark Ap gjennom 12 år, er min konklusjon nå at vi har fattet vårt vedtak på sviktende grunnlag. Forutsetningen var at det skulle generere arbeidsplasser og at oljen fra feltet skulle ilandføres. Men det skjer altså ikke, sier Statoil.

Statoil har holdt oss med godord i 5 år. I sangen av Postgirobygget heter det: «Lei av å bli lurt». Hver gang jeg hører den, så tenker jeg på Johan Castberg og ilandføring.  Jeg er lei av å bli lurt, og jeg aksepterer bare ikke at finnmarkingene er ført bak lyset i 5 år. For meg har dette fått konsekvenser og endret min holdning til deler av petroleumsbransjen.

Oljenæringa har vært avgjørende viktig for Norges vekst og velstandsutvikling. Vi har hatt kloke politikere, som har fattet vedtak som har hatt hensynet til fellesskapet og velferd som utgangspunkt. De har ikke beriket seg selv eller oljeselskapene, slik vi kan se i mange andre oljeproduserende land. Bransjen har bidratt til enorme verdier gjennom et høyt skattenivå på fellesskapets ressurser. Til tross for det, har den samme bransje selv tjent meget godt og utviklet seg i rekordfart, både teknologisk og industrielt. Finnmark ville være en del av denne velstandsutviklingen, og stilte seg bak skiftende regjeringers politikk på dette området.

I Finnmark Ap har vi hatt mange diskusjoner om hvordan vi skal stille oss til olje- og gassutvinning, senest i forbindelse med landsmøtet i 2017 og behandling av støtte til LoVeSe. Finnmark AUF var i mot, ikke minst av hensyn til miljøet. Flertallet var for, av hensyn til mulighetene for utvikling for våre områder. Fasiten på vår siste debatt har jeg fått nå. Jeg har vært med på å stemme ned AUFs forslag om vern av Lofoten og Vesterålen. Jeg gjorde det fordi jeg ville at også disse områdene av vår kyst skulle få oppleve et industrieventyr, som i Hammerfest.

Fasiten har Statoil gitt gjennom sitt besøk i Honningsvåg 9. mars. Det blir ikke vekst og utvikling i Nordkapp kommune gjennom utbygging av Johan Castberg. Mitt arbeidsplass-argument holdt ikke mot AUFs miljøargument. AUF hadde rett. Jeg tok feil.

Med denne konklusjon er mitt råd til Lofoten og Vesterålen: Si nei til utbygging av LoVeSe! Det er ikke nok positive effekter av en utbygging til lokalsamfunnene. Erfaringa med at finnmarkingene er holdt for narr i 5 år har ført til at jeg fra nå skifter side.

Jeg har konvertert fra et ja til nei i dette krevende spørsmålet. Når det gjelder Finnmark, innser jeg at petroleumsindustrien har gjort sitt inntog i Barentshavet. Denne aktiviteten er blitt en viktig del av nærings- og industrivirksomheten i deler av fylket. Hadde virksomheten skulle startet opp i dag, men den erfaringa jeg har nå, er jeg redd mitt syn ville vært det samme som for Lofoten, Vesterålen og Senja.

Å konvertere er ikke enkelt. Jeg er vant til å stå for mine meninger, også i motgang. Men etter den siste beskjeden fra Statoil ser jeg ikke lenger noen annen løsning. En petroleumsindustri uten lokale ringvirkninger og uten lokale arbeidsplasser er ikke verd den miljørisikoen vi må ta lokalt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse