Dagens foto viser nyttårsfyrverkeriet på Kvaløysletta og er tatt av vår trofaste bidragsyter Hinrich Bäsemann

... om elg i Troms, skårunge på selfangst, krisen i Ap, Sanners "luftslott" m.m.

Nordnorsk debatt med få ord, nå også på nett: Send innlegg til kortsagt@nordlys.no

Observasjon av elg i Nord-Norge

Ser i Nordlys av 2. januar i år at det ikke ble observert elg i Troms før 1878. Det viser bare at det er en enorm brist i historiekunnskapene. Før 1751, da nåværende landegrenser ble fastsatt, så var største delen av indre Troms og Finnmark en del av Torne Lappmark.

Går vi inn i skatteinngangen for deler av området tilsvarende Kautokeino – Karasjok – Gargia – Porsanger og Utsjok for perioden 1553 – 1608, så finnes det full oversikt over alt av pelsverk som ble registrert som skatteinngang og det som oppkjøpt av fogd eller Birkkarler.

I denne perioden ble det fanget 43 elger, hovedsakelig i Kautokeino/Karasjok. Da det er kort avstand mellom Kautokeino og Reisadalen er det usannsynlig at det ikke var elg i samme området i samme tidsperiode.

Årsaken til at det ikke ble observert elg, er på grunn av at det ikke fantes folk i området så tidlig. I det ovennevnte område så bodde det i år 1550 omtrent 120 personer. Det fantes ikke ett eneste hus i hele dette store området. Det er registrert 21 familier som alle bodde i gammer eller telt. Hovedsakelig ble det jaktet på villrein og den viktigste fisken var sik og gjedde. Tørket gjedde var ett viktig skatteobjekt.

Men altså – det var nok mere elg enn mennesker i området i denne perioden.

Bjørn Svinsås


Ikke en skipper verdig

Som gammel ishavsgast, var det med spenning jeg såg frem til TV serien om nåtidens selfangst. Som 15 år gammel «skårunge» påmønstret jeg gamle Maiblomsten med skipper Ibert Mathisen, i 1958.

Frem til i dag, er det ikke skjedd noe nevneverdig i selve fangstmetoden. Jeg var så heldig å få reise med skippere som Kåre Pedersen, Kristoffer Angelsen og Selmer Jensen. Det var ishavsfarere som hadde vert med på mye dramatikk gjennom ett langt liv på de fleste fangstfeltene. 

Som «skårunge» måtte man utføre den samme jobben som «gammelkaran». Gjorde man feil, fikk man høre det, ferdig med den saken. 
Det som jeg reagerte på i episode 3, er måten Bjørne Kvernmo, behandler «skårungen» Å avskjedige en person på en sånn utrolig dårlig måte, vitner om dårlig lederskap, og er ikke en skipper verdig.

Bjørnar Slettmo


Finnes det ingen krisegruppe i Ap?

Politikere er tydeligvis uten krisehjelp når kritikk “hagler” over enkeltpersoner. Media kan være nådeløs, og benytter ofte slike anledninger til  å demonstrert sin samfunnsmakt, og det både på godt og vondt.

Ser vi ellers i samfunnet, finnes det i en hver bedrift et kriseteam, men tydeligvis ikke blant råe maktpolitikker. Uansett skyld eller ikke, et hvert menneske som blir utsatt for slike belastninger, må få krisebehandling.  Hvorfor har Ikke Jonas Støre lært noe av Tore Tønne saken? 

Bengt Paulsen


Tromsø parkering og turistene

Vi i Tromsø vet jo nå at neste høst vil det komme en mengde turister som ikke kan norsk, da har selvsagt Tromsø Parkering klar en tekst på engelsk som visser hvordan man bruker våre parkometre, de vet jo hva service er.

Arne Holm


Ureflektert Vesten-kritikk

Thor Krefting Nissen, Oslo retter en meget ureflektert bredside mot Stoltenberg, USA, Nato og vesten i Nordlys (2. januar). Her presterer han å gi disse skylda for de krigene som oppstår av den misnøye og uro som ustabile røverregimer medfører.

Rett nok er ikke våre vestlige demokratier feilfrie, men her må man da vite å velge de minste av ondene. Når Nissen så oppfordrer til å “leve i fred med… og respektere”(!) slike ustabile land, ville jo dette i så fall innebære at vi skulle akseptere totalitære regimer, undertrykking og grov urett.

Det er jo beklagelig, men det Nissen her gjør, er å ta totalitære regimer i forsvar – mot “krigshissere” som Stoltenberg, slik han sier. – Er det mange som kjenner en slik Jens Stoltenberg?

Einar Giæver, Jøvik


Sanners luftslott

Kommunalminister Jan Tore Sanner ønsker å stå frem som den store reformator, mens opposisjonen mener det Sanner holder på med er et politisk luftslott som setter landsdelene tilbake i utvikling.

PCI saken er et godt eksempel. Her hevdet UNN i Tromsø at kompetansen deres vil svekkes, fordi mye av resurser må deles med Bodø. Slik det nå foreligger, er det nok en riktig påstand. Tilsvarende vil skje med Troms i regionsammenslåingen med Finnmark. 

Troms vil få redusert sine bevilgninger fra Staten, grunnet delt overføringer til Finnmark. Finnmark vil få oppgaver som ikke tjener deres utvikling. Dette fordi nye friske penger ikke foreligger. 

Konklusjonen er veldig klar, begge regioner vil ved sammenslåing bli svekket, og Staten styrkes. Fære stortingsrepresentant fra begge fylkene er neste skritt fra den samme Sanner. 

Hvorfor klarer vil ikke å se den sentralisering av makten som Høyre, FRP, Venstre og spesielt KrF med Hareide gjør mot de norske landsdelene?
Desentralisering og mer lokalt styre (som de sveitsiske kantorer) er den beste utviklingen for hele vårt land, ikke slik Sanner nå legger opp til, en mer sentral østlandsdominans og der kapitalen befinner seg. 

Sanners prosess er nøye planlagt ut fra Høyres filosofi – som igjen skaper større skiller og setter Norges likestillingspolitikk minst 10 - 20 år tilbake i tid.

Bengt Erik Paulsen


Demens

Noen ganger blir det kjente fremmed og man begynner å miste fotfeste i livet sitt

Man kjenner avmakt og føler sorgen griper fatt i en

Man famler i blinde mens man prøver å komme seg opp igjen

Når minnene ikke er så enkle lenger, og en ikke finner roen i kroppen

Sånn kan det kanskje føles og beskrives

Jenun


Hva med de hørselshemmede?

“Sammen kan vi overvåke”, skriver Jan Norum på  Nordlys 3. side, - at de folkevalgte sikrer en verdig eldreomsorg som ikke erstattes av  tabletter.

Takk for den interessante og lærerike artikkelen! Men det var et saksfelt jeg savnet :

HØRSEL. Ikke ett ord om den isolasjonen som utvikles fordi helsepersonell  vanligvis ikke forstår mildere hørselshemning - noe som faktisk rammer de fleste eldre.

Alle skal med!

Aud Overå Fyhn,  medlem Hørselshemmedes Landsforbund


Bompegebommen

I følge Rigmor Thorsteinsen i Statens vegvesen vil biltrafikken iTromsø på alle årets hverdager utgjøre 1,1 millioner kilometer i 2030, - en økning på 100.000 kilometer, eller 10 %

Det er jo ikke dramatisk i det hele tatt! Fornuftige utbedringer av knutepunkter som Giæverbukta og Breivika, bør kunne tillate dagens vegnettet å klare ei slik trafikkøkning både til 2030 og lengere.

Er det ikke snart på tide å begrave «luftslottene» (Jfr. Jarle Aarebakke), «rive» bomstasjonene og begynne å diskutere realiteter?

Martin Hansen

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer