ANKLAGET: Over 30 kvinner har anklaget produsenten Harvey Weinstein for overgrep. Siste i rekken er Salma Hayek. Foto: Wikimedia Commons/Georges Biard/David Shankbone

Korthuset som brast

Vi startet 2017 med at en anklaget overgriper ble president i USA. Året kan slutte med at vi endelig tar slike anklager på alvor.

Det handler ikke om klamme klemmer.

Nå har foreløpig siste del i historien om Hollywood-kongen Harvey Weinsteins fall blitt fortalt. Skuespiller Salma Hayek beretter om Weinsteins gjentatte krav til henne om samleie, massasjer og oral-sex, og raseriet når han gang på gang på gang fikk nei. Det er hjerteskjærende lesning.

Hayek beskriver drapstrusler og hvordan hun tror det var ved hjelp av de rette kontaktene hun klarte å unngå å bli voldtatt av Weinstein ­– som eide rettighetene til hennes livsverk: Den ikoniske feministfilmen «Frida», historien om den skandaløse, sagnomsuste kunstneren Frida Kahlo fra Hayeks hjemland Mexico. Hayek beskriver hvordan hun slåss, sto imot hvert eneste ubehagelige påfunn Weinstein hadde for å tvinge sin vilje gjennom og hvordan han gjennomgående forsøkte å stanse det som ble en enorm filmsuksess.

Og om at han endelig fikk noe av viljen sin: Henne i en sex-scene med en annen kvinne. En meningsløs og ekstremt ubehagelig scene å filme, skriver Hayek selv, men også tvingende nødvendig for å få lov til å lage filmen hun hadde drømt om å produsere siden hun begynte som skuespiller.

MeToo-kampanjen startet med et frø fra grunnleggeren Tarana Burke. Det eksploderte etter Weinstein-skandalen.

Vi har sett kvinne etter kvinne fortelle historie etter historie som ligner på den Hayek nå deler. Kjente feminister som Angelina Jolie, Cara Delevingne, Rose McGowan og Lupita Nyong’o er bare et fåtall av kvinnene som i løpet av de siste månedene har fortalt om Weinsteins oppførsel. Over 30 kvinner totalt, ifølge en opptelling fra magasinet Teen Vogue. Flere av dem forteller om voldtekt. Alle handler om tvang og maktmisbruk.

Historiene som er gjort kjent både over dammen og fra ulike bransjer her på bjerget er urovekkende og ubehagelige. Det smerter å lese hva kvinner i flere tiår har opplevd – og holdt tilbake om.

For på et vis er det imponerende å se disse sterke, selvstendige kvinnene vi har sett opp til åpent fortelle om gjentatt seksuell misbruk av makt. Samtidig er det utrolig frustrerende å høre at «alle» har vært stille om alt som har skjedd.

«I wish I had known that there were women in the business I could have talked to. I wish I had known that there were ears to hear me. That justice could be served», skriver Lupita Nyong’o i en artikkel om sin Weinstein-historie. Det gjør vondt. Fordi det er frustrerende å vite at ingen har sagt fra høyt.

Kanskje er årsaken til at det tidligere ikke har kommet framat man har følt seg veldig alene. Eller at de som har stått fram, blir stående helt alene. Meryl Streep har for eksempel fortalt om trakassering i filmbransjen siden 1970-tallet, men et oppgjør har latt vente på seg.

For trakasseringen har blitt snakket om. Seg imellom, slik kvinner gjør for å beskytte seg mot maktmisbruk når ingen av makthaverne gjør noe med det.

Det er umulig ikke å kjenne et spørsmål gnage i bakhodet: Kan vi fortsatt se opp til alle de som ikke har sagt fra tidligere? Som ikke har ropt ut om overgrep og trakassering? Kan vi enda se «Frida» og tenke på hvor rå Hayek er, uten å tenke på at hun lot seg tvinge til den sex-scenen? Eller er også kvinnene nå «ødelagt» for oss for ikke å ha sagt fra og dermed latt dette foregå ennå lenger og mot ennå flere?

Svaret må være nei. De er ikke det.

Fordi i en verden der 93 av de 100 rikeste er menn, 9 av 10 land ledes av menn, blant USAs 500 største firma ledes 94 prosent av menn, og der menn i de største filmene i fjor holdt 73 prosent av samtalene på skjermen, må vi kunne se opp til kvinnene likevel. For å ha holdt ut på tross av og ikke på grunn av, for å ha vist oss at kvinner kan, og for nå å ha sagt fra. Sent, men godt.

MeToo-kampanjen har nemlig endelig gitt rom for disse fortellingene. Det har vært en anledning for Hollywood til å kvitte seg med grisene – eksempelvis har Netflix sagt opp sine avtaler med Kevin Spacey, og Weinstein blitt sparket fra sitt eget selskap. Men noen skuffer dessverre ennå. Sist ut var J.K. Rowling og produksjonsteamet bak den nye filmen «Fantastic Beasts 2» som ikke bare aksepterer skuespiller og voldsanklagede Johnny Depp, men til og med sier de er «svært komfortable med ham». Det er skremmende.

Men likevel ikke overraskende. Gamle vaner er vonde å vende, og trakassering og overgrep ser ut til å være likeså. Det florerer i dag av både menn og kvinner som bruker emneknaggen MeToo til å spørre om det «ikke engang skal være lov å gi en klem lenger». De har ikke forstått det dype alvoret i kampanjen. Det handler ikke om klamme klemmer.

I fortsettelsen må konsekvensen av kampanjen være at det alltid skal være greit å varsle om seksuell trakassering. Vi må forvente at hver eneste sjef i hver eneste bransje tar varslere – selvsagt menn så vel som kvinner – om seksuell trakassering og overgrep på alvor.

«Menn har seksuelt trakassert fordi de kunne. Kvinner forteller i dag fordi vi, i denne nye æraen, kan», skriver Hayek.

Det er lov å håpe at grisenes tid er forbi.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse