Man kunne sikkert eksempelvis i huj og hast ha kjøpt inn noen tanks, men da tror jeg bruksanvisningen måtte ha vært særdeles instruktiv skulle det hatt noen virkning.

Krigstid og okkupasjon i nord har vært underkommunisert i historiebøkene. Det er derfor gledelig at man ved universitetet i Tromsø nå har fått ressurser til å få satt lyskasterne mot det som skjedde i vår landsdel 1940 til 45. Nå er det ikke slik at det som skjedde i Nord- Norge, har vært fullstendig fortiet. Mange bøker er skrevet, og ikke skal vi glømme Knut Erik Jensens fjernsynsserie om brenningen av Finnmark som gikk over mange kvelder, riktignok for en god tid tilbake.

Så er det “Myten om det sulteforede norske Forsvaret”. Etter mitt skjønn er dette langtfra noen myte. Når man sier at 50 millioner stod ubrukt da det tyske angrepet kom, må man spørre seg hva slags infrastruktur som skulle ligge til grunn for at alle pengene kunne bli brukt. Man kunne sikkert eksempelvis i huj og hast ha kjøpt inn noen tanks, men da tror jeg bruksanvisningen måtte ha vært særdeles instruktiv skulle det hatt noen virkning.

Argumentet om de ubrukte millioner har tidligere vært brukt både av professorer og andre for å forsvare Nygaardsvoldregjeringen. Vi vet at Koht og Nygaardsvold i det lengste holdt igjen med bevilgninger til Forsvaret, men bøyde seg til slutt for press både i egne rekker og fra andre partier.

At det norske forsvaret var sultefôret i mellomkrigstiden, må flere partier ta ansvaret for.

Det at Nygaardsvoldregjeringen til slutt så seg nødt til å gi mer til Forsvaret, var neppe et resultat av nedfelt forsvarsvilje i Arbeiderpartiet med sentrale militærnektere i sin midte, men selvsagt et resultat av Hitlers gryende maktbrynde, borgerkrigen i Spania, Mussolinis geberder i Italia og Anschluss. Tyskernes angrep på Polen 1. september 1939 satte ytterligere fart i styrkingen av Forsvaret, men det var i seneste laget.

Jeg tror neppe noen regjering uansett partifarge ville unnlatt å ta signalene og fortsatt linjen med å “bygge på fred som i tross” for å sitere Nordahl Grieg.

Jeg tror også at “sannheten” om at Norge ble tilført store ressurser under krigen, bør nyanseres. At det var krigen som førte til pengerikeligheten i Norge, er gammelt nytt.

Likevel vil det nok være en krevende voksenopplæringsoppgave å få folk til å skjønne at eksempelvis utbombinga av Elverum, Molde, Bodø, Narvik, Hammerfest og de andre finnmarksbyene samt brenninga og tvangsevakueringa i nord var av oppbyggende karakter.

Jeg imøteser med stor interesse det historiearbeid som nå startes og håper at det bringer fram ny viten for det norske folk om den nordlige landsdels skjebne i krigsårene.

Litt urolig er jeg dersom det Nordlys bringer sist lørdag, skal være en overtyre til spesielle vinklinger i dette arbeidet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Fornorskningen, med sine mange masker og drakter, handlet før og handler enda om mye mer enn språket som folk har blitt fratatt.

0
14