Tatt i betraktning den norske forsvarsdebatten og den sørgelige tilstanden i vårt nasjonale forsvar, fremstår våre internasjonale bidrag som et himmelropende paradoks.

Norge har en stadig voksende andel av våre fremste forsvarsressurser på utenlandsoppdrag. Om noen få dager sender Norge en kompanistridsgruppe på ca. 200 profesjonelle soldater til Litauen som en del av NATOs støttebidrag til de tre baltiske statene og Polen. Styrken inngår i en multinasjonal bataljon, som står under tysk ledelse og med deltakelse av nederlandske og belgiske enheter i tillegg. Bataljonen står under NATO-kommando. Majoriteten av soldatene tilhører Telemark bataljon, men styrken har også med personell fra hele Brigade Nord i forskjellige støttefunksjoner. Med seg bringer de også en rekke kapasiteter, bl.a. ni stridsvogner, fem CV90 kampvogner, to stormingeniørvogner (STING), to ingeniørpanservogner, to bropanser og to bergepanser, opplyser Forsvarsdepartementet på sin hjemmeside. Det er første gang Norge deployerer stridsvogner i en internasjonal operasjon.

Torsdag i denne uken startet toppmøtet i NATO. På dagsorden står bl.a. forlengelse av den internasjonale tilstedeværelsen i Afghanistan. Statsminister Erna Solberg (H) sier til VG at det vil være norske soldater i Afghanistan «lenger enn vi egentlig hadde ønsket». Norge har i dag om lag 75 personer som trener og veileder afghansk spesialpoliti i Kabul, et arbeid som har gått over mange år nå og visstnok skal være svært vellykket. Treningen er ofte hundre prosent realistisk. Gjentatte ganger har nemlig de norske spesialsoldatene ledet de afghanske politimennene ved å gå i front mot terrorister under angrep inne i Kabul. 8.mai i år ble en av disse marinesoldatene tildelt Krigskorset med sverd for heltemodig innsats i kamp mot terrorister i Kabul. Flere norske soldater skal også ha blitt skadet i disse kampene. Nå skal NATO ha lagt press på Norge, ikke bare for å forlenge oppdraget i tid, men også for å utvide antallet norske spesialsoldater i Afghanistan, ifølge VG.

Norske spesialstyrker er også aktive i Irak og Jordan, offisielt som instruktører og mentorer for enkelte militsgrupper som kjemper mot IS. Samtidig er det også en norsk kontingent som deltar under amerikansk ledelse i krigen mot IS. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har hele tiden fremholdt at de norske soldatene ikke skal delta i kamphandlinger, men kun instruere lokale krigere. Det er imidlertid god grunn til å tvile på om den norske regjeringen har særlig kontroll på hvilke ordrer som kommer fra amerikanernes side. Nylig ble det meldt at en norsk styrke skal ha krysset grensen og ha tatt seg inn i Syria fra Irak. Til sammen skal det være rundt 120 norske soldater som mer eller mindre deltar i den blodige Syria-krigen. Dette kan også utgjøre et folkerettslig problem for Norge. Vi deltar i det som er en borgerkrig i et land som Norge fortsatt har diplomatiske forbindelser med.

Lille Norge er altså en internasjonalt anerkjent krigernasjon, med soldater som får både amerikanske og britiske militære ledere til å strø om seg med lovord over profesjonaliteten som de norske bidragene blir gjennomført med. Tatt i betraktning den norske forsvarsdebatten og den sørgelige tilstanden i vårt nasjonale forsvar, fremstår våre internasjonale bidrag som et himmelropende paradoks. Dette skyldes formodentlig at både den sittende og den forrige regjering har prioritert internasjonal deltakelse over jobben med å bygge et relevant forsvar av norsk territorium. Begrunnelsen for denne prioriteringen har hele tiden vært at vi må bidra i NATO-alliansen dersom vi skal forvente at våre allierte kommer oss til unnsetning den dagen vi skulle trenge assistanse.

Problemet er imidlertid at det å sende norske soldater for å krige i Irak og Afghanistan neppe er noen fullgod garanti for at et splittet NATO uten videre vil rykke ut dersom Norge skulle oppleve en alvorlig konflikt med Russland. Den eneste virkelig garantien Norge har, er det faktum at USA har en betydelig egeninteresse i at Nord-Atlanteren og de arktiske havområdene ikke blir militært dominert av Russland. Det er derfor norske myndigheter gjør store forsvarskjøp fra USA og lytter med vidåpne ører til hva amerikanerne ønsker av oss. Svaret fra Norge på amerikanske ønskemål er alltid ja.

På denne knivseggen er det altså den norske forsvarssektoren skal finne vektingen mellom et effektivt forsvar av norsk territorium og norske interesser, opp mot å sette den mest velfungerende delen av Forsvaret – spesialsoldatene – inn i nær sagt alle internasjonale konflikter som har betydning for NATO og USA. Dette vil være enhver forsvarsministers store hodepine. Hvis stormakten Russland skulle begynne å mobbe oss for alvor, er vi hjelpeløst fortapt dersom vi blir stående alene. I tillegg er det åpenbart at allierte land som konstaterer at Norge ikke har bygd tilstrekkelige, egne forsvarsverker, neppe vil ofre sine sønner og døtre for et land som selv med åpne øyne har nedprioritert sitt nasjonale forsvar.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
96