Kuratorene har åpenbart ikke tillit til at barn kan trekke de rette etiske slutningene fra en ren historisk framstilling.

I sommer hadde jeg gleden av å besøke det nye krigsmuseet i min hjemby Narvik. De første to tredjedelene av utstillingen gjorde meg stolt, men så kom jeg til underetasjen – “refleksjondelen” – et merkelig sammensurium av banale og politiserte kunstinstallasjoner.

Her får besøkende fredsbudskapet inn med teskje. For å lære ungdom at de ikke skal ta freden for gitt, har kuratorene “rekonstruert” et mørkt barnerom anno 2016 med skumle lyder i bakgrunnen. For å vise at krig er dumt, har de bøyd løpet på en gammel tanks og satt fuglevinger på torpedoer. Og for at vi ikke skal glemme at våre egne land gjør fæle ting idag, har de med en kryptisk tekst om overvåkningssamfunnet og en installasjon om politiske fanger som inkluderer al-Qaida-ledere på Guantanamo.

Utstillingen undervurderer publikums intelligens. Dagens ungdom vet utmerket godt at krig er forferdelig, for bilder fra konfliktområder har aldri vært mer tilgjengelig. De trenger ikke se et moderne barnerom eller en tanks med løpet bøyd bakover for å forstå det. Kuratorene har åpenbart ikke tillit til at barn kan trekke de rette etiske slutningene fra en ren historisk framstilling.

Installasjonene utstråler en paradoksal kombinasjon av intellektuell usikkerhet og stormannsgalskap. Man stoler ikke på at den originale historien er god nok, samtidig som man vil si noe veldig dypt om verden og livet. Men turister kommer ikke til Narvik for å bli belært om krigens ondskap; de kommer for å finne ut hva som skjedde i Narvik mellom 1940 og 1945.

Det er klart ikke alt må være gammeldags historieframstilling av typen “big men and events”. Men vi trenger jo ikke gå helt ut i andre postmodernistiske ytterkant heller. En fin mellomting kunne vært en utstilling viet dagliglivet under krigen, med en rekonstruert stue eller barnerom anno 1940. Eller en replika av en brakke fra fangeleiren i Beisfjord, med lukt og det hele, hvor ungdom kunne gå inn og få en følelse av hvor jævlig det var. Eller man kunne sagt noe om det som skjedde etter krigen, som gjenoppbyggingen av byen og forfølgelsen av tyskerbarn. Og hvorfor ikke et faktaorientert aktivitetssenter for barn? Og for all del, litt kunst som trekker linjer til dagens konflikter er også fint, men spar meg for banaliteter.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det blåser nå et kaldt vintervær over velferdsstatens verdigrunnlag, skriver Mads Gilbert.

5
723

Brexit, Storbritannia ut av EU, var eit faktum etter folkerøystinga 23. juni 2016.

0
36