Krim-innbyggere i kø ved et passkontor i Sevastopol i mars 2014. "Måten Krim ble gjenforent med Russland på kan diskuteres. Men man kan i alle fall ikke kalle den nåværende situasjonen for en okkupasjon", skriver Lars Birkelund. Foto: Reuters

Krim, Norge og sanksjonene

Sanksjonene er også betenkelige når man tar i betraktning hvilke land Norge IKKE sanksjonerer...

Ane Hoels artikkel 25. oktober om Krim og om Norge/NATO/EUs forhold til Russland/Krim og Ukraina avfødte et skred av kommentarer og et motinnlegg fra Bjørn Johan Berger dagen etter. Men ingen berørte det som etter min menig er det sentrale, nemlig sanksjonene, hvor uproduktive de er, ja, hvordan de antagelig skader oss, Norge/Europa, mer enn Russland. 

For Russland har i mellomtiden blitt verdens største eksportør av hvete. Også når det gjelder andre landbruksprodukter er Russlands produkson nå verdensledende OG økende. I tillegg har Russland mange diplomatiske suksesser å vise til, med tettere bånd til land som Kina, India, Syria og Tyrkia.  Ja, i det hele tatt virker det som om sanksjonene, som har pågått siden 2014, har lært Russland å bli mer kreative på alle måter, ikke minst når det gjelder å utnytte sine egne enorme naturressuser. 

Måten Krim ble gjenforent med Russland på kan diskuteres. Men man kan i alle fall ikke kalle den nåværende situasjonen for en okkupasjon. For da hadde det vært en motstandskamp der. Flere meningsmålinger i ettertid bekrefter dessuten valgresultatet fra 2014, hvor over 90% av beboerne på Krim stemte for tilslutning til Russland. Også tilreisende til Krim, Ane Hoel og mange andre, bekrefter at beboerne der er fornøyde med gjenforeningen. Ja, visstnok støtter også de fleste tatarene gjenforeningen, antagelig pga bedre helsetjenester og høyere pensjoner for alle på Krim. 

Man kan ikke heller ikke, som norske politikere, se bort fra hva som utløste gjenforeningen, nemlig statskuppet i Ukraina i februar 2014. Et statskupp hvor høyreekstreme og svært antirussiske krefter grep makten med støtte fra USA/NATO/EU. OG Norges regjering, som i ettertid har støttet kuppmakerne med flere hundre millioner kroner. 

Det hele dreier seg om at USA/NATO/EU vil ha en regjering som søker medlemskap i NATO og EU. Det er temmelig innlysende og lignende har foregått i andre øst-europeiske land. Jeg har skrevet om dette bl.a. i dette Facebook-notatet.  

Så foregår det nok en viss politisk “forfølgelse” på Krim. Men man kan ikke snakke om slikt uten også å nevne at ekstreme krefter flere ganger har begått sabotasje som bl.a. har slått ut det elektriske systemet på halvøya. Kan man klandre myndighetene på Krim for at de ønsker å sette slike i fengsel?

Sanksjonene er også betenkelige når man tar i betraktning hvilke land Norge IKKE sanksjonerer, deriblant verstingland/okkupanter som Saudi Arabia, Israel og USA. Og det er framfor alt helt urealistisk at Russland skal gi fra seg Krim når man vet 1. at de aller fleste på Krim ønsker å være del av Russland. 2. at Krim har vært russisk siden 1700-tallet og dessuten har en helt sentral geopolitisk betydning for Russland. Ønsker norske politikere å tvinge Krim tilbake til Ukraina mot Krim-boernes vilje? 

Sanksjonene ble vedtatt på basis av ønskedrømmer av politikere som var i villrede, men som følte at de måte gjøre noe, vise handlekraft.  Og det fort. Skjønt egentlig er dette historien om at Norge slutter seg til alt USA/NATO/EU gjør, så og si 100 % på autopilot, uten å foreta egne vurderinger av historiske og andre fakta. Ja, siden USA i praksis bestemmer føler ikke norske politikerne en gang at de trenger å sette seg inn i fakta.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer