Det er et viktig arbeid som ligger bak denne rapporten og de data som fremkommer utgjør helt nødvendig kunnskap for enhver politisk beslutning i innvandrings- og integreringspolitikken. Illustrasjon: Colourbox

Kriminalitet blant innvandrerne

Det er knapt noe område i politikken som har vært mer preget av skylapper, synsing, forutinntatthet og fordommer – til og med i vidt forskjellige politiske leire.

Endelig kom rapporten som innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug hadde bestilt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om kriminalitet i innvandrerbefolkningen, brutt ned på landtiIhørighet. I utgangspunktet hadde SSB avvist å lage en slik rapport med den begrunnelse at man ikke hadde ressurser til å gjøre dette arbeidet. Nå foreligger imidlertid den bestilte rapporten. Det er bra. Det gir nemlig muligheter til å basere oppfatninger om kriminaliteten blant innvandrere på fakta, ikke på følelser og fordommer. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at den fremlagte rapporten ikke gir svar på alle spørsmål om temaet.

SSBs rapport er basert på lovbrudd i fireårsperioden 2010-2013 for gjerningspersoner bosatt i Norge 1. januar 2010 og som var 15 år eller eldre. Det viktigste funnet i rapporten er kanskje det positive faktum at over tid, sett fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til 2015, har kriminaliteten i innvandrerbefolkningen sunket betydelig. Det har den også gjort i den øvrige befolkning, men mest markant i innvandrerbefolkningen. Innvandrere er altså mer lovlydige enn tidligere. Det er faktisk et interessant og positivt moment.

Et av de andre sentrale funnene er at andelen gjerningspersoner er høyere blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn resten av befolkningen. Andelen gjerningspersoner er 49 prosent høyere blant innvandrere enn ellers i befolkningen. Et faktum som neppe kommer som en overraskelse på noen. Derimot er det muligens overraskende at overrepresentasjonen av kriminalitet er større blant norskfødte med innvandrerforeldre, enn blant førstegenerasjons innvandrere. I gruppen norskfødte med innvandrerforeldre er andelen gjerningspersoner 151 prosent høyere enn i resten av befolkningen.

Brutt ned på landbakgrunn viser dataene at innvandrere fra afrikanske land er mest overrepresentert i kriminalstatistikken og utgjør dermed den største utfordringen. Det er imidlertid stor variasjon mellom enkeltland i hver gruppe. For eksempel er innvandrere fra Irak, Iran, Afghanistan og Tyrkia betydelig overrepresentert i sin gruppe. Men også her påpeker SSB at de fleste tallene er markant lavere enn i en sammenlignbar analyse fra 2001.

Et moment som kanskje fortjener spesiell oppmerksomhet handler om seksuallovbrudd. Det er en utbredt oppfatning at seksuelle overgrep nærmest er et kjennemerke på kriminelle innvandrere. Det denne rapporten imidlertid viser er at det nesten ikke er noen forskjell mellom innvandrere og den øvrige befolkning når det gjelder omfanget av seksuallovbrudd i de to gruppene.

Det er et viktig arbeid som ligger bak denne rapporten og de data som fremkommer utgjør helt nødvendig kunnskap for enhver politisk beslutning i innvandrings- og integreringspolitikken. Det er knapt noe område i politikken som har vært mer preget av skylapper, synsing, forutinntatthet og fordommer – til og med i vidt forskjellige politiske leire. Faktakunnskap har vært mangelvare og denne rapporten er et viktig skritt på veien til en mer edruelig politisk debatt om innvandringsfeltet. Den bør derfor følges opp og gi en kontinuerlig rapportering til offentligheten. Bare slik kan vi få faktisk kunnskap om utviklingen med hensyn til kriminalitet i innvandrerbefolkningen.

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse