Her er noen av de sentrale deltakerne fra Universitetssykehuset Nord-Norge i forskningen på nyrens funksjoner: Fra venstre: Inger Therese Enoksen, Bjørn Odvar Eriksen, Annika Gustafsson (sittende i stolen), Jon Viljar Norvik og Toralf Melsom. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Kronisk nyresykdom – en økende trussel mot en god pensjonisttilværelse

​​​​​​​Stadig færre dør av hjertekarsykdom og kreft. Men kampen mot folkesykdommene er langt fra vunnet. Kronisk nyresykdom seiler opp som en ny trussel mot en god alderdom.

Nå skal forskere ved Universitetssykehuset Nord-Norge videreføre den anerkjente RENIS-studien med en tredje forskningsrunde. Målet er å avdekke nye sammenhenger mellom aldring og nyrenes funksjoner.

Hjerte- og karsykdommer og kreft har i flere tiår vært de store truslene mot helsa til dem som står på terskelen til pensjonsalderen. Heldigvis viser statistikken at risikoen for å dø av disse sykdommene blir stadig lavere både i Norge og andre land. Levealderen øker, og vi har større sjanse for å overleve dersom vi skulle være så uheldige å bli rammet av slike sykdommer.

Men med økende alder blir vi utsatt for andre helseproblemer. Kronisk nyresykdom er blant disse. Statistikken viser at dødeligheten i denne sykdomsgruppen har økt med hele 40 prosent siden 1990. Samtidig har behovet for dialysebehandling og nyretransplantasjon når nyrene svikter økt kraftig i de eldste aldersgruppene. Kronisk nyresykdom er derfor en alvorlig trussel for dem som håper på en god alderdom.

Nyrenes viktigste oppgave er å rense blodet. Fra naturens side er de utstyrt med en solid reservekapasitet for å klare dette. Men når vi blir eldre, reduseres reservekapasiteten slik at vi blir mer utsatt for å få kronisk nyresykdom. Kapasiteten tapes gradvis allerede fra førtiårene, men det skjer med ulik hastighet hos forskjellige mennesker. Noen av oss ser ut til å eldes med forholdsvis velbevart nyrefunksjon, mens andre ikke gjør det. Selv om sykdom kan forklare noe av dette, vet vi ikke hvorfor noen klarer å bevare nyrekapasiteten i høy alder. Vi vet for eksempel lite om hva en sunn livsførsel betyr for å bevare nyrefunksjonen.

Forskere ved UNN har arbeidet med disse problemene i mange år. Med utgangspunkt i Tromsø-undersøkelsen er en stor gruppe middelaldrende Tromsø-væringer blitt fulgt opp med nøyaktige undersøkelser av nyrefunksjonen to ganger mellom 2007 og 2015 i RENIS-studien. Studien er den eneste av sitt slag i verden, og har fått stor oppmerksomhet internasjonalt.

Resultatene har så langt vist at blant annet økt fettmengde i blodet, stive blodårer og lavgradig betennelse gir raskere fall i nyrefunksjonen. På den annen side ser det ut til at fedme og høyt blodtrykk spiller en mindre rolle enn vi har trodd.

Men disse faktorene forklarer bare delvis hvorfor noen har god nyrefunksjon når de blir eldre. De viktigste faktorene er fortsatt ukjent. Vi vet heller ikke om nyrefunksjonen faller jevnt, eller om en periode med unormalt høy nyrefunksjon kan etterfølges av et raskere tap av funksjon.

For å finne ut dette går nyreforskerne ved UNN i gang med en ny forskningsrunde med utgangspunkt i tidligere deltakere i RENIS-studien. Undersøkelsen vil pågå ved Forskningsposten på UNN fra høsten 2018 til våren 2020, og aktuelle deltakere vil bli innkalt i brevs form fra neste måned.

Målet med undersøkelsen er å bidra til at flere kan bevare god nyrefunksjon i høy alder, og det er knyttet stor spenning til resultatene. Et av de viktigste problemområdene er om aldring av nyrene skjer i samme takt som aldring av resten av kroppen.

God nyrefunksjon henger sammen med god helse, og dermed også med god livskvalitet og en god alderdom.

Vi håper deltakerne vil bidra til viktig forskning også ved denne anledningen.

Vel møtt til RENIS-studien 2018-2020!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse