Ruben Moi skriver om årets Ordkalotten, hvor kropp er tema. Foto: Scanpix

Kropp på Ordkalotten

Kropp er topp på årets festival. Ruben Moi forklarer.

Kroppen utgjør også en metafor for litteraturen.

Kropp, årets festivaltema for Ordkalotten, Tromsøs internasjonale litteraturfestival, er meget aktuelt: alle har en kropp. Ordkalottens interesse for vårt fysiske legeme er ikke ny. Kropp inngikk i fjorårets festivaltema, Tabu, og har vært i fokus i litteratur, kunst og filosofi i uminnelige tider.

Det finnes mer klokskap i kroppen enn i den dypeste filosofi’, postulerer Nietzsche (1885), og Merleau-Ponty følger opp med et like kraftig korrektiv til alle luftige ideer om menneskets eksistens i Kroppens Fenomenologi (1945). Kroppen er ikke nødvendigvis et fengsel for ånd og sjel i et dualistisk menneskesyn: kroppen kan være selve  lakmustesten for høytflyvende ideer om vår eksistens.

Makt har ingen kropp og det er derfor mye er så galt i verden, foreslår kulturkritikeren Terry Eagleton (2003). Det er på kroppen man opplever smerte, sult, kulde, overgrep, sykdom, død. Dersom man er rik, rask, frisk og fri kan man fort forlede seg selv til å tro at de fleste har det slik, eller takler utfordringer på samme vis som en selv. I dette perspektivet åpner litteraturen opp nettopp for alle erfaringer og livsskjebner som ikke nødvendigvis er våre egne.

Kunnskapen om og våre oppfatninger av kroppen har forandret seg mye i historiens løp, slik som den visuelle kunsten fra Leonardo da Vincis ’Den Vitruviske Mannen’ og Rembrandts anatomifokus til Francis Bacons forvridde, amputerte og smerteinfiserte kroppsmetamorfoser antyder. I litteraturen strekker temaet seg også fra antikkens vugge til et bredt spekter av samtidstekster.  Unni Langås og Espen Stueland tilbyr to ulike studier av tematikken i henholdsvis Kroppens betydning i norsk litteratur (2004) og Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie (2009).

Hvordan forholder vi oss til kroppen i dag? Ordkalotten har invitert en rekke etablerte og spennende, nye forfattere til å presentere sine egne kunstneriske betraktninger omkring kroppen, og til å samtale om temaet under de fire hovedpostene ’Evolusjon og fysiologi’, ’Kjønn og seksualitet’, ’Sport’, og ’Kroppslige forstyrrelser, sykdom og død’.

Svetten renner, langs fettkanten, huden glinser, langs fettkanten, varm og myk, langs fettkanten, svetten blander seg med regnet, vannet er grumsete, fettet danner et blekt belte rundt magen.’ Victoria Kiellands kroppsfokus i sin debutbok I lyngen fra 2013 ligger opplagt litt på siden det man finner i rosa blogger, på glanset papir og i store deler av populærkulturens flimmer.

Hanne Ørstaviks romaner behandler ofte kropp, sensualitet og seksualitet på uvanlig og underfundig vis. Tromsøforfatteren Ingvild Solstad-Nøis utforsker temaet sammen med Ørstavik.

Kroppskonsentrasjonen utarter seg også på svært ulike vis i Finn Skårderuds litteratur. Psykiateren, professoren og forfatteren har i en årrekke belyst  forholdet mellom kropp og kultur, det gjør han også på årets festival. I tillegg samtaler forfatteren av  Uro og Sultekunstnerne med blogger og forfatter Linnéa Myhre. Begge to har vært i fokus i flere medier i sommerens debatt omkring spiseforstyrrelser, terapipraksis og kunst.

Homo Sapienne, Niviaq Korneliussens roman fra Grønland som er innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i år, samler også flere sider av årets tema. Kroppen møter ulike utfordringer og er del av en annen kultur i denne nyskapende boka.

 Frank Lande tar for seg sofasport og mediaanstrengelser i sin Fotball-VM sett fra sofaen. Dette er boka for den halvengasjerte, utålmodige og lettdistraherte tilskueren, og for de som lurer på hvorfor andre ser så mye på fotball.

Eldrid Lunden og Pia Tafdrup, to av poesiens grand ladies, fremviser ulike kroppsbilder i samtale med UiTs professor og poet Henning Howlid Wærp.

Hvordan forholder man seg som tenåring i Tromsø til kjærester, kyss og kropp på nett og i korps, og til en mor som heller ikke har helt kontroll på forholdet til menn, og til naboer og måser og …? Det kan man finne ut av i Tromsøforfatter Monika Steinholms Fuck Verden.

Hva skjer om Nord-Norge og Sør-Norge skiller seg fra hverandre? Kan det skje? Hvordan og hvorfor? Splittelsen av Jan-Magnus Habbestad spekulerer om fremtiden i vår egen by og landsdel.

En rekke andre Tromsforfattere – Egon Holstad,  Ellisiv Lindkvist, Anne Helene Guddal har også sitt å si, sammen med Erlend Loe, Lena Anderson og Olga Ravn. Laila Stien, vår store forfatter og eminente novellekunstner, er høyaktuell med sin Over elva.

Forfattere fra fjern og nær tar et skråblikk på kroppen og livet omkring den. Hvert år fremover kommer festivalen til å sette fokus på en Tromsøforfatter. Førstemann ut er Lars Berg. Ordkalotten arrangerer et seminar i samarbeid UiT om Bergs betydning som forfatter, teaterforkjemper, lærer og familiemann.

Litteratur er ikke bare tanker som finner sin alfabetiske kropp. Litteraturen forfører og innbyr til tekstuelle bevegelser. NM i poesislam gir deltakerne tumleplass til å utøve både oral tekst og forførende kroppsbevegelser, og publikum til å la seg rive med i akten.

Kroppen utgjør også en metafor for litteraturen. Om samtidslitteraturen er tungsindig, amputert, syk eller sprell levende kan du selv undersøke på årets festival.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer