VIL SKAPE 2000 ARBEIDSPLASSER: Styreleder Stein Windfeldt og adminstrerende direktør Trude Nilsen i i Næringsforeningen i Tromsøregionen. Foto: Rune Endresen/NORDLYS

Kunnskap er PIN-koden til framtida

Det er et tankekors dersom næringslivet i Tromsø ikke forstår verdien av de nasjonale kunnskapsmiljøene i byen.

Næringsforeningen i Tromsø har satt søkelyset på balansen mellom offentlige og private arbeidsplasser i Tromsø.

Direktør Trude Nilsen i Næringsforeningen sier at Tromsøregionen bør ha som mål å skape 2000 nye private arbeidsplasser de neste fire årene.

Dette er en fornuftig ambisjon, og et godt innspill i debatten om hvordan Tromsø ytterligere kan styrke sin posisjon både i landsdelen og nasjonalt.

De som følger prosessene med regionreformen kan få inntrykk av at fremtidens sysselsetting sikres med fylkeskommunale eller andre offentlige arbeidsplasser. Det er et beklagelig blindspor, også i Tromsø, og det er bra at næringslivet korrigerer dette bildet.

Store statlige etableringer har vært helt avgjørende for Tromsø de siste  tiårene, men fremtidig vekst kan ikke baseres på dette.

Velferdsstatens bærekraft er nå under press på grunn av økene utgifter og fallende inntekter fra statens hovedinntektskilde, olje og gass-produksjonen i Nordsjøen og Norskehavet.

En ansvarlig styring av Norge de neste årene må derfor bygge på vilje til reformer i stat og kommune. Svaret må være å konsolidere og foreta tydelige prioriteringer som tjener fellesskapet, ikke særinteressene. Landet må få mer ut av hver krone som brukes i offentlige sektor.

Regjeringens siste perspektivmelding peker nettopp på disse utfordringene, og behovet for å skape flere lønnsomme arbeidsplasser. Et moderne arbeidsliv må være fundert på innovasjon og privat verdiskapning som kan bli et svar på automatisering og digitalisering.

Tromsø har gode forutsetninger for å lykkes med en slik omstilling. Fra naturens side er regionen solid utrustet, ikke minst når det gjelder reiseliv og eksport av oppdrett og hvitfisk. En altfor stor andel av fisken sendes i dag ubearbeidet ut i markedene.

I Tromsø finnes også teknologiske kunnskapsmiljøer ved UiT og i det nordnorske forskningsselskapet Norut. Vi tror dessverre at byens næringsliv i for liten grad vet å utnytte potensialet i disse miljøene. Og vi savner UiT på listen over aktørene som Næringsforeningen ønsker å skape en møteplass sammen med.

Det er bra å invitere til dialog med viktige tilretteleggere som Tromsø kommune, Tromsø Havn, Innovasjon Norge, Troms fylkeskommune, Statens vegvesen og Avinor. Men UiT nevnes ikke med et ord.

50-årsjubilanten UiT og de nasjonale kunnskapsmiljøene i Tromsø både bør og kan spille en helt avgjørende rolle for å skape nye arbeidsplasser i hele regionen. Hvis næringslivet overser det, er det en forsømmelse.

Næringslivet i universitetsbyen Tromsø har i for stor grad vært preget av ignoranse, og dessverre også forakt for UiT og akademisk kunnskap. La oss håpe den tiden er forbi. Kunnskap er PIN-koden til framtida, og i Tromsø.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse