Foto: Colourbox

Kunnskapsmangel om religion

Religion er et menneskelig instinkt på samme vis som språk er et menneskelig instinkt.

Hallvard Birkelands debattinnlegg i Nordlys 6. april 2018 viser at Birkeland ikke er i besittelse av grunnleggende kunnskaper og grunnleggende forståelse på området religion. Det er imidlertid ikke slik at han sier så mye feil, men det er det han ikke sier som gjør debattinnlegget hans mangelfullt og fordreid.

Først og fremst skjønner ikke Birkeland at religion er et menneskelig instinkt på samme vis som språk er et menneskelig instinkt. Men merk at f.eks. kristendom og engelsk ikke er menneskelige instinkter. Religion (generelt) og språk (generelt) er direkte genetisk betinget, men kristendom og engelsk er ikke (direkte) genetisk betinget. Nå er sikkert mange lesere allerede forvirret. Det vi snakker om her er distinksjonen (forskjellen) mellom adferd (behavior) og handling (action).  Å gå i kirken er ikke genetisk determinert. Det kommer under handlinger. Ateistene har da ikke noe religionsinstinkt, sier mange. Men nyere forskning har imidlertid funnet at det er feil. Granskning av underbevisstheten viser at også ateister har et religionsinstinkt. Vi ser også at mange mennesker konverterer begge veier mellom ateisme og ikke-ateisme.

En annen sak er at mange kommentatorer mener at ateisme også er en trosretning (spesifikk religion). Etter at verden nå har fått ateistiske kirker og ateistiske prester osv. blir det stadig vanskeligere å imøtegå påstanden om at ateisme er en (spesifikk) religion. Her må det skytes inn at en skapergud er ikke nødvendigvis en ingrediens i enhver spesifikk religion, så ateismen behøver ingen gud for å identifiseres som en spesifikk religion (trosretning). Buddhismen, en av verdensreligionene, har ingen skapergud.

Det hevdes av noen kommentatorer at moderne kosmologi er en religiøs tro. Moderne kosmologi har sin opprinnelse i Einsteins generelle relativitetsteori (Einstein var en deist) og Big Bang teorien som ble oppdaget av den katolske pateren (og fysikeren/matematikeren) George Lemaitre etter at han hadde studert (løst) feltligningene i den generelle relativitetsteorien. Lemaitre var en venn av Einstein.  Einstein sa senere at Lemaitre hadde levert det mest elegante bevis for verdens skapelse.

Det er ikke grenser for hvilke vanskeligheter ateistisk filosofi har viklet seg inn i. Den moderne vitenskaps grunnlag er utviklet av religiøse vitenskapsfolk. Klassisk mekanikk domineres av den religiøst troende Newton. Bak kvanteteorien står først og fremst Schroedinger, Heisenberg, Planck og Einstein, alle religiøse. Bak relativitetsteori og kosmologi står først og fremst Einstein (deist) og Lemaitre (theist). Bak elektromagnetisk teori står den kristne Faraday og den kristne Maxwell. Darwin var ikke en ateist; han begynte som en kristen theist, men endte opp som en deist. Han var en kristen theist da han utviklet sin lære om biologisk evolusjon. Og grunnen til at han ville studere livet på jorda var at han ville oppdage sentre for skapelse av levende vesener. (Han fant ikke slike steder. Dette faktum førte til evolusjonsteorien.) Bibelens tale om skapelse ga altså støtet til evolusjonsteorien. Ateistene mente at verden ikke var skapt, men hadde eksistert alltid. Men den troen ble motbevist av moderne kosmologi.

Det har aldri manglet på hån fra ateistene mot de religiøst troende. Et berømt eksempel er: «Hva gjorde Gud i det uendelig lange tidsrommet før verden ble skapt?» Nå viser moderne kosmologi at tiden ble skapt sammen med rom, materie (masse) og energi. Så dette hånefulle spørsmålet viste seg å være meningsløst. De troende mener ikke at det de kaller for Gud er en fysisk entitet. Gud forstås som ikke-fysisk. Ateistene mener at det ikke finnes noe ikke-fysisk. Men her blir det krøll igjen. Matematikk og informasjon (i seg selv) er ikke-fysiske entiteter.

De såkalte militante ateistene ønsker og tror at religion vil forsvinne fra menneskeheten og at ateismen skal ta over. Men denne troen støter på uhyrlige vanskeligheter. Hvordan skal man fjerne et menneskelig instinkt? Hvordan skal planeten vår fylles opp med bare ateister når ateister i snitt bare etterlater seg 0,85 barn, mens de religiøst troende ligger godt over 2.1 barn i snitt, som er minstekravet for ikke å dø ut på sikt.

William Lane Craig (amerikansk filosof, historiker og teolog) ble frustrert over at ateistene aldri hadde noe å fare med om skapelsens mysterium. En dag møtte han Daniel Dennett (amerikansk filosof og misjonerende ateist) i gangen utenfor et debattlokale. Da spurte Craig den gode Dennett om hvordan verden er blitt til. Dennett svarte på strak arm: «Den skapte seg selv!» Da kom det kontant fra Craig (som er en mester i logikk): «Det er en selvmotsigelse!» Dennett gikk bare videre uten å si et ord.

Vår vitenskapelige sivilisasjon synes nå å ødelegge livet på jorda. Dette faktum tilsier nye og voldsomme vanskeligheter for ateismen som kjører hardt på at vitenskapen er verdens velsignelse og at religion er verdens fordervelse. Vi har sett ovenfor at de viktigste teoriene som vår moderne vitenskap baserer seg på ble utviklet av religiøst troende mennesker. Også innen avansert teknologi ser vi en lignende historie. Verdens anerkjent største ingeniør Wernher von Braun som var hovedpersonen bak måneferdene på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene, var dypt kristen. Også russeren Yuri Gagarin som var verdens første romfarer (1961), var dypt kristen. Det er overdådig tydelig at vitenskap og teknologi går glimrende sammen med religionsinstinktet. Vi har forresten ikke noe valg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse