Det er faktisk slik i dag at det finnes roboter som er utstyrt med kunstig intelligens (AI) og som i prinsippet kan lære selv hva de skal gjøre. Vi har aldri tidligere bygget maskiner som konstruktørene ikke helt ut forstår, men det skjer nå, skriver Asbjørn Danielsen. Illustrasjon: Shutterstock

​​​​​​​Kunstig intelligens – bra eller dårlig?

En av de mest kjente androidene er Sophia, som i år ble tildelt statsborgerskap i Saudi Arabia som den første roboten med statsborgerskap i verden.

Mange vil nok hevde at kunstig intelligens er noe som er nytt i de senere år, men det er misvisende. Det er en grunn til å dvele litt på begrepet «kunstig intelligens», eller AI som vi ofte benevner det som - hva er egentlig dette? En AI er noe, i form av et program eller innretning, som basert på observasjoner foretar en intelligent respons. Det betyr strengt tatt at man kan hevde at en dør som åpner seg når noen nærmer seg døren er en form for kunstig intelligens. Ser man dette i et slikt perspektiv innser man fort at dette allerede finnes rundt oss, mer eller mindre overalt, og at det er heller ikke noe nytt. Kunstig intelligens som begrep har faktisk sin opprinnelse helt tilbake til 1956.

Det som derimot er nytt er at forskjellige AI-er har begynt å demonstrere hva de kan gjøre bedre enn oss mennesker. Kjente eksempler på slike AI-er IBM’s Watson som vant Jeopardy i 2011, og Google’s AlphaZero som f.eks. lærte seg selv å spille sjakk på 4 timer og deretter spilte 100 kamper mot Stockfish i 2017. Stockfish vant ingen av kampene. Mer viktig er kanskje CheXNet, AI-en som nylig ble utviklet ved Stanford, som diagnostiserer 14 sykdomstilstander i lungene ved å analysere røntgenbilder. Eller for den saks skyld Tesla’s autopilot som til en viss grad kan vurdere sannsynligheten for en nært forestående ulykke og reagere på dette. CheXNet diagnostiser de 14 sykdomstilstandene sikrere enn ekspertene, og ikke minst raskere, og Tesla’s autopilot ser potensielle faresituasjoner før oss, selv om også den gjør gale beslutninger av og til.

Det er ingen tvil, kunstig intelligens kan bidra til å gjøre hverdagen vår sikrere og tryggere ved å utføre konkrete oppgaver. Men, for at AI-ene skal kunne bidra på denne måten er det en forutsetning at informasjonen oversettes til en form som kan forstås av en datamaskin, såkalt digitalisering. Digitalisering er på mange måter nøkkelen i det fremtidige samfunnet siden dette vil gjøre det mulig å optimalisere og automatisere arbeidsoppgaver ved bruk av AI-ene. Dette vil føre til endringer i hva slags jobber vi mennesker vil ha i fremtiden. Samtidig vil dette også føre til raske endringer i forretningsutvikling og tjenester. Som en konsekvens av dette vil AI-ene overta en del av jobbene som vi har i dag av veldig enkle grunner: de gjør jobben raskere enn oss, sikrere enn oss, og billigere enn oss siden de hverken får lønn, feriepenger, blir syk, osv.

Steven Hawkins, Max Tegmark, Elon Musk, og en rekke andre kjente forskere og ledere har advart om at kunstig intelligens potensielt kan være den største tabben i menneskets historie, og at kunstig intelligens om en stund, hvis ikke dette styres, vil kunne overgå menneskelig intelligens og erstatte denne. Det er ikke automatiske dører og andre enkle innretninger de tenker på, men langt mer avanserte maskiner som ennå ikke er laget. Utfordringen er egentlig ikke at kunstig intelligens misbrukes, men at kommersielle og militære aktører, samt forskere, i søken etter å lage en bedre løsning på et problem skaper en såkalt singularitet; en AI som ikke bare kan en eller to ting, men som kontinuerlig utvider seg og lærer seg nye ting inntil kunnskapen og evnene overgår menneskets. Det er denne singulariteten som vi kaller en superintelligence, og det er denne det advares mot. Filmskaperne har allerede laget filmer rundt dette temaet, slik som Terminator-filmene, Ex Machina og Transcendence.

Det er faktisk slik i dag at det finnes roboter som er utstyrt med kunstig intelligens (AI) og som i prinsippet kan lære selv hva de skal gjøre. Vi har aldri tidligere bygget maskiner som konstruktørene ikke helt ut forstår, men det skjer nå. Vi vil kanskje først møte dem i form av selvkjørende biler, men det er bare begynnelsen. En selvkjørende bil av dette slaget har alt vært på veien i New Jersey i USA. Den var ikke programmert av mennesker, men opererte med impulser fra et program den hadde lært seg selv ut fra observasjoner av hvordan mennesker kjører bil. En annen type roboter som ofte vises frem er de vi kaller androider. En av de mest kjente androidene er Sophia, som i år ble tildelt statsborgerskap i Saudi Arabia som den første roboten med statsborgerskap i verden.

Utfordringene og mulighetene er mange knyttet til AI og fremtiden, og det er en rekke etiske og samfunnsmessige konsekvenser av kunstig intelligens: Hvordan sikrer vi at AI utvikles og anvendes på en ansvarlig måte? Hvilke etiske regler skal styre dette, hvordan skal dette reguleres, hvordan får vi slike regler på plass, og hvordan skal de håndheves? Hva vil kunstig intelligens gjøre med jobbene våre, og hvordan vil det endre arbeidslivet generelt? Det vil være viktig å besvare disse spørsmålene i fremtiden, men ikke minst vil det bli viktig å sørge for at vi ikke kommer i en slik situasjon som Hawkins, Tegmark og Musk advarer mot. Elon Musk har gått så langt at han har sagt at det burde legges klare begrensinger på hva som skal være tillat innenfor kunstig intelligens.

  • Du kan høre mer om forskningen til Asbjørn Danielsen i UiTs forskningspodcast ”Observatoriet” som du finner på uit.no/50 og på iTunes, SoundCloud og andre podcast-kanaler.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse