Masud Gharahkhani (lille bildet) er ny innvandrinspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Han ønsker et taktskifte mot en strengere politikk på området. Forleden fikk han støtte fra partileder Jonas Gahr Støre som twitret: "God og tydelig Masud Gharahkhani på politisk kvarter om innvandring og integrering. Bor du i Norge skal du bli en del av Norge."

Kursendring på overtid

Body bilder: 
Kursendringen i innvandringspolitikken er ikke en forkastelig politisk konkurranse med Frp, slik det hevdes fra venstresiden. Den er et helt nødvendig oppgjør med en politikk som ikke har fungert, som ikke er framtidsrettet og som velgerne ikke tror på.

Arbeiderpartiet vil gjøre et skikkelig taktskifte i innvandrings og integreringspolitikken. Nyutnevnt innvandringspolitisk talsperson, Masud Gharahkhani, har lagt fram mange forslag for å stramme inn og tydeliggjøre dagens politikk. Han vil ha en forutsigbar, streng og rettferdig politikk, sier han.

Her er noen av tiltakene: Arbeiderpartiet vil ikke ha en politikk som belønner de som har ressurser til å flykte og som favoriserer menn. (70 prosent av de som flykter er menn) Kriteriene for å slippe inn i landet skal bli strengere og de som ikke har krav på beskyttelse skal sendes i retur uten unødvendig opphold. Norge skal ikke være mer liberal enn sammenlignbare land, koranskolene skal gås nøye etter i sømmene, det skal ikke være mulig med kjønnsdelt svømmeundervisning, eller å nekte å sende barn på leirskole. Kampen mot æreskultur skal intensiveres, NAV-reglene for å få godtgjørelser skal skjerpes- idet hele tatt: bor du i Norge, så må du tilpasse deg vår kultur og våre regler, og bli en del av Norge!

Man trengte ikke å se i glasskula for å skjønne at dette kom det til å bli bråk av. Og omtrent før siste setning fra Gharahkhani var publisert kom de negative reaksjonene. Først ute var AUF-leder Julie Hole i Trøndelag. Deretter fulgte partiveteranen Grethe Fossum opp.

Masud Gharahkhani sa streng og rettferdig politikk. Han glemte ordet «human» som han mente dekkes av begrepet «rettferdig». Det ble det reagert sterkt på, fordi «human» er en del av ordlyden i landsmøtevedtaket, og dermed retningsgivende for politikken.

Det er likevel et tankekors at innvandringsdebattene her i landet ofte har dreid seg veldig mye om språk, om retorikk og enkelte ord. Som «gullstol» og «islamofobi», for eksempel. På den måten har man druknet de viktige spørsmålene, først og fremst om hvor grensene skal gå for hvor mange vi skal ta imot, og sammenhengen mellom dette antallet og mulighetene til å få til en vellykket integrering. Denne sammenhengen burde være åpenbar. Men når diskusjonene tar av i enkeltsaker, er disse viktige spørsmålene helt borte, da går den offentlige samtalen i svart-hvitt, og kretser rundt hvorvidt vi er humane eller direkte hjerteløse, vi som bor her i landet.

Aktivismen rundt de såkalte oktoberbarna for bare noen måneder siden, viste at motstanden mot en mer realitetsorientert innvandringspolitikk  er sterk i enkelte kretser på venstresiden i Ap. Den viste også at i møtet med aktivismen vaklet partiledelsen og ga etter for presset. Forutsigbarhet er ikke akkurat et kjennetegn ved Aps politikk.

Undersøkelser viser at innvandringspolitikken var den viktigste saken for velgerne ved stortingsvalget i høst. Men for Ap var ikke dette politikkområdet vesentlig. Radikalisering, som det danske søsterpartiet har gjort til en hovedsak, var knapt nevnt i Aps program. To svar under tittelen «Kamp mot fattigdom og urettferdighet» og «Hjelp til sivile i konfliktsoner verden over» var det Sylo Taraku i tankesmien Agenda fant da han sjekket saken.

_ Som om dette var skrevet av Røde Kors og ikke et styringsparti, skriver Taraku i en kommentar på Agendas nettsted.

Et parti som ikke evner, eller ikke vil ta inn over seg det folk er opptatt av, taper naturligvis oppslutning. Det folk ser som problemer, kan ikke avfeies med at de er forutinntatte, lider av fremmedfrykt eller mangler empati. Tiden da man kunne sette folk i bås på denne måten, er forbi.  

I sin hilsningstale til Arbeiderpartiets landsmøte i fjor, sa lederen av Socialdemokraterne  i Danmark, Mette Frederiksen, at de sosialdemokratiske partiene ikke må lukke øynene for de alt for store integrasjonsproblemene som landene i Europa har. _ Hverken i Norge eller Danmark kommer vi uden om et skift i integrationspolitikken, sa Frederiksen. Hun leder et parti som nå er på vei oppover på meningsmålingene, etter en solid nedtur, en skjebne det har delt med de fleste andre sosialdemokratiske partier i Europa. Oppturen forklares for en stor del med ny innvandringspolitikk.

Det er ikke et spørsmål om når Ap kommer i samme situasjon. Ap er der nå. Derfor er ikke endringen av innvandrings og integreringspolitikken en forkastelig politisk konkurranse med Frp, slik det hevdes fra venstresiden. Den er et helt nødvendig oppgjør med en politikk som ikke har fungert, som ikke er framtidsrettet og som velgerne ikke tror på.

Klassekampen brakte forleden en artikkel om situasjonen i Sverige, der sosialdemokratene også har tapt stort. I et forskningsprosjekt der folk ble spurt om støtte til politiske partier og egen klassetilhørighet, scorer Sverigedemokratarne (SD) høyest blant de som beskriver seg selv som arbeiderklasse. Rapporten karakteriserer SD som en «rakett blant arbeiderklassevelgere». Partiet har gått fra 5 til hele 17 prosent støtte i arbeiderklassen. Den samme tendensen finner man i svensk LO, der 1 av 5 medlemmer nå stemmer Sverigedemokratarne.

Hva sier så forskerne at svenske velgere  er mest opptatt av? Jo, innvandring, integrering, kriminalitet, lov og orden.

Norge er et av de landene som har tatt imot flest innvandrere, sett i forhold til befolkningstallet. Vi har allerede store utfordringer med utenforskap, manglende deltakelse i arbeidslivet, æresvold og radikalisering. Forskere advarer, blant annet når det gjelder velferdsstatens bærekraft hvis arbeidsdeltakelsen ikke øker. Dette er bakteppet for ønsket om en strengere politikk på området. Det er liten tvil om at Ap trenger kursendring. Den er faktisk allerede på overtid.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse