Illustrasjon: Colourbox

Kvaløyaforbindelsen og mulighetenes tunnel

Her er det kun ufornuftige økonomiske begrensninger som kan ødelegge for en helhetlig, miljøvennlig og fremtidsrettet trafikkløsning.

Denne nye forbindelsen er helt nødvendig, og vi har to forslag på bordet. Selnes-brua og Håkøya-forbindelsen. Den først nevnte må vi bare skrote så fort som mulig, for å sikre at Sandnessundet  kan forbli en noenlunde sikker trafikkåre for sjøveis transport. Som de fleste vet, så har vi CO2-spøkelset hengende over oss og i den sammenhengen er det vedtatt i EU, at det skal brukes mest mulig sjøveis transport, for å få ned CO2 utslippene. Dette vil for Norge gi en reduksjon på Ca. 20.000 til 60.000 trailer-transporter i året. Selnes-brua vil være en farlig aktør ved økt båttrafikk gjennom sundet. Den ligger utsatt til. En en nødvendig kursendring for skip, like før passeringen, øker faren for en ulykke. Med den sterke strømmen i sundet og i tillegg tåke eller tett snødrev, skal det lite til, for at en ulykke kan skje. Skjer dette i rushtiden, er det ikke bare brua det gjelder, men det kan også være en bru full av biler. Det hviler et stort ansvar på dem som velger denne løsningen.

Både Håkøya-forbindelsen og Selnes-forslaget bærer preg av en utbredd tankegang om at bare en kommer fortest mulig over til Tromsøya, så er alt greit, men det er det altså ikke. Slik jeg har forstått det, så vil begge disse forbindelsene ende ut i området rett over til Tromsøya. Her skyver de altså problemene foran seg, rett inn i et tunnelsystem, hvor kødannelser vil fører til mye eksos. Dette er både helsefarlig  skremmende og uansvarlig.

Rundkjøringen i Gjæverbukta er det ene av to problemer som trafikken fra Kvaløya sliter med, rundkjøringen på Kvaløysletta er det andre og største.Trafikken fra nord (riksvei 863), som har førsteretten til passering gjennom denne, fører til stopp for trafikken fra sør, og en tiltakende forlengelse av bilkøen til ca 5 km, sørover, blir resultatet. Til Giæverbukta kommer det for mye trafikk og det hele vil snart korke seg.

Ingen av de ovenfornevnte forslagene fører til noen gode alternativer for den videre flyten av trafikken på Tromsøya.Vi må tenke på hele kjenden, fra den lengst unna til den som skal lengst nord på Tromsøya. Det må også komme på plass en ny terminal for kollektivtrafikken fra Kvaløya til den enkeltes arbeidsplass. Derfor er det helt nødvendig å tenke nytt og heller få til en planløsning som gir gevinster for miljøet, og samtidig løser opp det fastlåste rundkjørings-mønstret vi har i Tromsø. Skal vi gjøre noe, i forhold dagens mange krav, må vi få på plass en beviselige miljø-gevinst. For å få dette til, har jeg følgende forslag til løsninger/ forbedringer.

Løsningsforslag

  • Det anlegges en rushtidsfil (bare et kjørefelt) fra rundkjøringen på Selnes, på høyre side av riksvegen, mot en ny bussterminal, Slettaterminalen, på Reitan-eiendommen, ved bruhodet.
  • Det bygges en liten bru, over riksvei 862 og 863 (fra nord), ovenfor rundkjøringen her, slik at rushtidsfilen kan gå uhemmet direkte til bussterminalen og videre til den nye tunnelen, Kvaløya-tunnelen.
  • Filer for inn- og utkjøring av terminalen, rundkjøringen og rushtidsfilen, må planlegges godt, for å få en god flyt av trafikken. Parkeringsplassen må ha en kapasitet på Ca 100-200 kjøretøy og gjerne ha tak over. Rushtidsfilen reguleres med lys, slik at den er åpen for innkjøring fra sør (Selnes), mellom ca kl. 0015 og 1200 - og om ettermiddagen fra nord (ved tunnelen)  kl.1215-0000.
  • For rushtidsfilen som fortsetter fra terminalen nordover, på høyre side (mot sjøen) av riksvegen (863), må det bygges en bru over Slettaelva, og filen avsluttes ca 1,5 km fra terminalen og blir Ca 2,7 km lang. Her blir innløpet til Kvaløya-tunnelen, hvor trafikken reguleres med en trafikkøy, for å unngå vikeplikt fra nord (863).
  • Utløpet av tunnelen blir om lag rett nord og ovenfor flyplassen. Tunnelen blir ca. l,3 km lang og har en rundkjøring etter utløpet. Rundkjøringen sluser trafikken fra tunnelen til handelsparken på Langnes og andre aktuelle plasser.
  • Etter rundkjøringen kan aktuell trafikk, særlig fra Hamna-området, fortsette inn i Tverren, en ny tunnel (ca.1,6 km) som går til noe ovenfor og sør for utløpet av Tromsøysund-tunnelen. Fra dette utløpet bygges det en bru, over veien, som går opp til sykehuset og videre over Stakkevollveien og like til utfyllingen på sjøsiden ved Isrenna.
  • En ny fil kan videreføres til Skattøra, som en egen fil. Flere av/på-filer fra brua føres til yrkesskolen, UNN/UiT og kanskje rett til en parkeringsplass. Fra Tverren kan det også føres et utløp mot oversiden av UNN-området, hvor særlig busstrafikken vil kunne høste fordeler.

Vurdering

Det er viktig at av/påkjøringer til UNN/UiT, evt. til yrkesskolen, fra tunnel-brua og videre over Stakkevollveien, utføres slik at en mest mulig unngår å bruke rundkjøringa her. Denne løsningen vil ta bort en ikke ubetydelig del av dagens trafikk. Det blir en flaskehals mindre i rush-tiden, når kapasiteten økes for den gjenværende trafikken.

Mange vil sette bilen igjen på Sletta-terminalen og bruke den direkte styrte kollektivtransporten til sin arbeidsplass, som også vil generere mange ledige parkeringsplasser både rundt sykehuset og på handelsparken.

En stor del av trafikken som går gjennom Giæverbukta vil nå bli sluset direkte dit den skal og mye tid spares. Har en sin arbeidsplass på UNN, kjøres det 13 ganger gjennom rund-kjøringer i tunnelene, over tverrforbindelsen 10 ganger. Gjennom året kjøres det henholdsvis ca. 4600 og 3000 ganger i rundkjøring. Kjøres rushtidsfila brukes fire rundkjøringer og gjennom året 968 gjennomkjøringer. Håkøya-alternativet vil generere ca 8-10 gjennomkjøringer en vei til samme sted og vil bli noe lengre.

Regner vi med en hastighet på 70 km/t i rushtidsfila, så går det ca.10-12 min. fra Selnes til UNN. Utslippet av Co2 vil gå radikalt ned, det vil også bli mindre svevestøv omkring rundkjøringene når de lange køene, stopp og sakte-kjøringen opphører. Det kan oppnås en økonomisk besparelse og økt sikkerhet for de som benytter denne løsningen. Den kjente skjev-slitasjen på bildekkene ved mye kjøring i rundkjøringer vil bli sterkt redusert og dekkene vil være tryggere på vinterstid og varer lenger.

Konklusjon

Det er ingen av de to andre alternativene som er i nærheten av å skape så mange gode løsninger for kollektivtrafikken, samtidig som antall passeringer av rundkjøringer reduseres så betydelig. Skroting av bru-alternativet  fra Selnes vil være veldig betryggende for den forventede økte båttrafikken gjennom Sandnessundet. Det må også legges vekt på at økt sjøveis transport og begrensning av kjøring gjennom rundkjøringer er med på å redusere det farlige svevestøvet, som særlig biltrafikk genererer.

Fjerning/sterk redusering av Co2-utslipp og eksos generelt vil bli en stor miljøgevinst for de nære boområdene på Kvaløya, når lange saktegående bilkøer fjernes fra  hovedfartsåren, riksvei 862.

Med en ny kollektivterminal og parkeringsplass ved bruhodet på Kvaløysletta, vil kollektivtrafikken få en god plattform for å utvikle seg videre på. Det vil være gull verdt for alle de som jobber, går på skole, skal til legebehandling, med mer, og som vil bruke denne løsningen, at et godt kollektivtilbud er direkte tilknyttet UNN-området.

Det hele fletter seg inn i en grønn tankegang, med en rushtidsfil og to tunneler, som forkorter kjøretiden og vil hindre unødvendige kødannelser.

Svært mange arbeidsplasser er konsentrert i området på Langnesparken. På UNN er det ca 4000 arbeidsplasser, ved UiT ca. 3500 samt rundt 10.000 studenter og en yrkesskole med 180 ansatte og 650 elever. Langs Stakkevollveien er det mange bilforhandlere og verksteder som daglig tar i mot mange kunder. Syketransporter  til/fra Kvaløya blir mye enklere å gjennomføre og sikkerheten økes betraktelig. Kjøringer til /fra søppelmottaket, fra både Kvaløya, Tromsøya, Ringvasøya med flere.

Alt i alt, vil Ca 20-30.000 personer være innom dette området fem dager i uken + den døgnkontinuerlige helsetjenesten i helgene ved UNN og andre gjøremål i hele uken. En stor del av denne trafikken kan komme fra de nye boligfeltene på Kvaløysletta, Kaldfjord-området og Hamna og andre steder.

En positiv biefekt, av denne løsningen, kan bli, at denne traseen vil bli brukt av mange, når de skal til IKEA. Den dårlige trafikkløsninga ved bruhodet på Tromsøsiden og tett bytrafikk kan skremme mange fra fastlandssiden til heller å kjøre Tromsøysund-tunnelen, som er et godt alternativ.

Noen bør bli veldig glad for en slik løsning. Tunnelløsningen fra Kvaløya munner ut i Nord-Norges størst fortettede industri og studentområde, samt i området til det største sykehuset, UNN. En mer treffsikker løsning for transport, må en lete lenge etter. Det blir veldig vanskelig å se for seg, at noen av de andre alternativene kan velges.

Finansiering

Dette alternativet vil uten tvil være det mest kostbare, men vil generere så mange positive resultater, at en regjering med KrF og Venstre som støttespillere umulig kan si nei til det. Her får vi alt som det grønne skiftet snakker om, for å redde kloden vår. En sterk reduksjon av C02-utslippene, renere luft og mindre forurensing  i nærmiljøet. En kollektivtrafikk som kan utvikle seg uten begrensninger og en trafikkavvikling som det bare er fantasien som kan begrense.

Her er det kun ufornuftige økonomiske begrensninger som kan ødelegge for en helhetlig, miljøvennlig og fremtidsrettet trafikkløsning.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer